| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Norge står overfor en utfordring der ca. 560.000 voksne personer har grunnskole som høyeste utdanning. Denne gruppen rapporterer høyere arbeidsledighet, dårligere helse og lavere livskvalitet enn de som har fullført videregående utdanning. Barn av de i denne gruppen, tar sjelden selv høyere utdanning, og dermed fører dette til at den lave sosioøkonomiske statusen til foreldre går i arv.
Tema og problemstilling: Temaet for denne studien er hva som skal til for at de med lav formell utdanning fullfører et opplæringsløp i voksen alder. Hvilke faktorer har en hemmende eller fremmende effekt på om de starter og fullfører opplæringen.
problemstilling: Hva skal til for at voksne med lav formell utdanning skal fullføre et opplæringsløp? Forskningsspørsmålene var delt på system-, organisasjon- og individnivå.
Teorigrunnlaget for studien er i hovedsak Bronfenbrenner`s økologiske modell, den sosiale gradientutfordringen og det helsefremmende settingsperspektivet, samt offentlige dokumenter.
Metode: Studiet er gjennomført ved bruk av kvalitativ metode i form av semistrukturerte fokusgruppeintervjuer; 2 grupper à 4 informanter. Analysemetoden som ble brukt følger i stor grad Tjoras SDI-metode.
Resultater: På systemnivå kom det tydelig frem at informantene hadde behov for finansiell støtte til utdanningen, og at de følte de var tvunget til å ta en utdanning på grunn av arbeidsmarkedets krav til kompetanse. På organisasjonsnivået kom det frem at det på arbeidsplassen var viktig med leders støtte, og på opplæringinstitusjonen var det lærerens engasjement som spilte en viktig rolle. På individnivå var det hovedsakelig familiens praktiske og emosjonelle støtte som ble sett på som viktig. | nb_NO |
