Fra privat til statlig finansiering: Diakonissehusets sykepleierskole i møte med det norske velferdssystemet.

Abstract

På slutten av 1800-tallet startet frivillige organisasjoner arbeid for å bedre forholdene for ulike grupper i det norske samfunnet. Dette bidro til en diskusjon om statens (manglende) ansvar for befolkningen. Kommuner begynte å gi trygder til enkeltgrupper, og disse ordningene ble etter hvert nasjonale. De ulike partiene i Norge samlet seg om sosialdemokratiet i etterkrigstiden, og velferdsstaten toppet seg i 1966 med innføringen av folketrygden. De frivillige organisasjonene kan ha hatt mye av æren for denne utviklingen. Arven fra de frivillige organisasjonene har trolig hatt stor påvirkning på det offentlige. Lovisenberg diakonale høgskole (tidligere Diakonissehusets sykepleierhøgskole) supplerte det offentlige tilbudet samtidig som fremveksten av det statlige ansvaret gjorde at organisasjonene måtte endre seg. Diakonissehusets sykepleierskole er en privat, kristen skole som ble startet av en indremisjonsbevegelse. Organisasjonen finansierte skolen selv frem til staten gradvis overtok finansieringen. Etter hvert som Diakonissehuset vokste, økte også utgiftene deres til de ikke lenger kunne klare seg selv. Diakonissehuset var tidlig ute med å be staten om hjelp til finansieringen, og det virker som om initiativet kom fra Diakonissehuset selv. De ba staten om hjelp for første gang i 1919, og med dette startet en prosess der finansieringen gradvis skiftet fra privat til offentlig gjennom forhandlinger. Etter hvert som skolen ble statlig finansiert kom det krav fra staten som Diakonissehuset måtte oppfylle for å få støtte. Dette utløste en debatt innad på Diakonissehuset om hvorvidt de kunne oppfylle kravene eller ikke. Overgangen fra privat til offentlig finansiering var langvarig, men kan synes å ha vært tilnærmet friksjonsfri, selv om det «lugget» litt av og til. I 1986 overtok staten finansieringen helt. Diakonissehusets overgang fra privat til offentlig finansiering symboliserer også den gradvise overgangen fra fortidens sosialhjelp og almisser, til andre, universelle ordninger.