Fra prosjekt til forbedret praksis? Vurderingsprosjektet ett år etter

Abstract

Denne rapporten presenterer og drøfter resultater fra en oppfølgingsundersøkelse av et prosjekt om vurdering av barns trivsel og utvikling i barnehagen, heretter omtalt som ‘Vurderingsprosjektet’. Vurderingsprosjektet ble gjennomført i en periode på 1,5 år i samarbeid mellom Utdanningsforbundet, to barnehager, en veileder og to forskere, og ble avsluttet høsten 2017. Fokus for prosjektet var barnehagenes arbeid med vurdering av barns trivsel og allsidige utvikling. Denne rapporten omhandler det som skjedde det første året etter at prosjektet var avsluttet, i den fasen der erfaringer fra utviklingsprosjektet skulle videreføres i personalets daglige praksis. Rapporten bygger på gruppeintervjuer med barnehagelærere og styrere fra de to involverte barnehagene, og ble gjennomført høsten 2018. Intervjuene omfattet både de som deltok i vurderingsprosjektet og nyansatte barnehagelærere i de aktuelle barnehagene. Problemstilling for oppfølgingsundersøkelsen var: Hva preger personalets prosesser, arbeidsmåter og begrepsbruk i vurderingsarbeidet ett år etter avsluttet prosjekt?

For å besvare problemstillingen analyserte vi svarene fra gruppeintervjuene med barnehagelærere og styrere ut fra hovedkategoriene arbeidsmåter, begrepsbruk, prosesser og tanker om veien videre. Utvalgte resultater ble videre drøftet ut fra tre overordnede perspektiver på barnehagenes vurderingspraksis for å belyse i hvilken grad barnehagene har utviklet en felles, en systematisk og en bærekraftig vurderingspraksis.

Drøftingen viser at både prosesser, arbeidsmåter og begrepsbruk bidrar til å skape grunnlag for en felles praksis. Vurderingsprosjektet førte til at barnehagene utviklet en mer kollektiv vurderingspraksis blant barnehagelærerne. Intervjuene ett år etter prosjektslutt viser at medarbeiderne, barna og foreldrene i noe større grad er involvert i vurderingsarbeidet. Samtidig er det potensial for å utvikle samarbeidet ytterligere. Dette gjelder særlig medarbeiderne og de barnehagelærerne som ikke deltok i vurderingsprosjektet, og som dermed ikke har vært gjennom alle fasene i dette endringsarbeidet. De må få tid til å undersøke, fortolke og drøfte sentrale begreper i tillegg til nødvendig støtte i sin deltakelse i vurderingsarbeidet. Det må etableres arenaer der vurderingene kan deles og diskuteres. En felles vurderingskultur handler om bevissthet om egen vurderingspraksis, noe som innebærer å kunne begrunne hva som skal dokumenteres og vurderes og ikke minst hvorfor og hvordan dette skal gjøres. I tillegg må barna og foreldrene involveres mer, ifølge barnehagelærerne og styrerne selv. Dette er de også forpliktet til gjennom rammeplanen (Kunnskapsdepartementet 2017).

Et resultat fra vurderingsprosjektet var at større grad av skriftliggjøring, bruk av flere vurderingsmetoder og vurdering som en fast post på møter i barnehagen bidro til å gjøre vurderingspraksisen i de to barnehagene mer systematisk. Denne positive utviklingen synes å ha fortsatt etter prosjektperioden, selv om det også her er potensiale for forbedring. Tiltak som en felles “metodebank” og mer systematisk bruk av dokumentasjon i vurderingsarbeid er foreslått som bidrag til å styrke systematikken. Et viktig resultat i vurderingsprosjektet var at barnehagelærerne ikke bare vurderte barns trivsel og utvikling, men også gjorde en kritisk vurdering av egen praksis og barnehagens rammer. Dette bygget på en klar oppfatning av eget ansvar for at alle barn opplever trivsel og gode utviklingsmuligheter. Vi ser med dette at denne doble vurderingen må formaliseres og systematiseres, for at vurderingsarbeidet også skal bidra til å utvikle barnehagen.

Funnene kan oppsummeres i følgende hovedpunkt: De handler om tid til å arbeide med vurdering, faste rutiner, arenaer for samarbeid og støtte til deltakerne i endringsarbeidet. Barnehagelærerne er klar over sitt ansvar for å vurdere barns trivsel og utvikling, og de vurderer også sitt eget arbeid kritisk. Det som trer frem som de største utfordringene er å involvere nytilsatte barnehagelærere, foreldre og barn mer i vurderingsarbeidet.