Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKronen, Tone
dc.date.accessioned2019-10-03T12:29:18Z
dc.date.available2019-10-03T12:29:18Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2620094
dc.description.abstractStatistisk sentralbyrå estimerte i 2012 at det ville bli en lærermangel på over 11 000 lærere i 2020 (Statistisk sentralbyrå, 2012). I september 2014 kom Lærerløftet som en ny strategi for skolen, med daværende kunnskapsminister Torbjørn Røed Isaksen i spissen. Regjeringen strammet inn kravene til de som ønsker å utdanne seg til lærere, og det kom krav om at lærere i ungdomsskolen som underviser i norsk, matematikk og engelsk, må ha 60 studiepoeng i disse fagene innen 2025 for å være kvalifiserte (Kunnskapsdepartementet, 2015). For lærerne ble det en tilbakevirkende kraft på vedtaket, som i praksis betyr at alle lærere i ungdomsskolen må oppfylle disse kravene – uansett. Selv om det er beregnet lærermangel, har regjeringen valgt å høyne kravene til både de som ønsker å utdanne seg, og til de som tok utdannelse for flere år siden. Tall fra Utdanningsforbundet basert på blant annet Gnists indikatorrapport 2016 viser at en av fire lærerutdannede jobber i andre yrker enn som lærere (Lund, Vik, & Ghost, 2017). Av nyutdannede lærere er det 64 prosent av lærerne som jobber fem år etter endt studie. I artikkelen blir det påpekt at rekruttering til norske klasserom er viktig, men at det også er avgjørende at erfarne lærere blir værende i yrket. Det er årlig en viss andel som blir utdannet lærere, men det er mange som velger bort læreryrket kort tid etter at de har startet. For å få flest mulig til å jobbe som lærere, blir det like viktig å beholde de nyutdannede lærerne, som de erfarne. Formålet med masteroppgaven var å se på hvordan lærerne opplever skolehverdagen og ledelsen i skolen. Med oppgaven ønsker jeg å bidra til å gi lederne mer kunnskap om de nyutdannede og erfarne lærerne, for at de bedre kan forstå hva de opplever som motiverende i yrket. Oppgaven har bakgrunn i teori knyttet til motivasjon og ledelse. Dataene er innarbeidet via kvalitative intervjuer av nyutdannede og erfarne lærere på en ungdomsskole. Siden det er personenes egne opplevelser av yrket som er avgjørende for om de ønsker å jobbe som lærere, eller ikke – ønsket jeg å se lærernes perspektiv. Problemstillingen ble derfor: Hvilke motivasjonsfaktorer er sentrale for at lærere i ungdomsskolen skal trives i yrket?nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Sørøst-Norgenb_NO
dc.subjectutdanningsledelsenb_NO
dc.subjectmotivasjonnb_NO
dc.subjecttrivselnb_NO
dc.subjectungdomsskolenb_NO
dc.titleHvilke motivasjonsfaktorer er sentrale for at lærere i ungdomsskolen skal trives i yrket?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000nb_NO
dc.source.pagenumber89nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel