Se på meg, se på meg? Om eksponering av kropp og utseende på Instagram
Abstract
Hensikt: Gjennom søk på internett hvor det handler om unge menn og kvinners oppfatning på hva en idealkropp er, hva som skaper kroppspress og hvorfor noen velger å eksponere seg på Instagram, har jeg gjennom bruk av sosiale medier og fokusgruppeintervju funnet ut at dette er et relevant samfunnsproblem. Dette problemet velger jeg å belyse gjennom bruk av en kvalitativ forskningsmetode, artikler og nettsteder.
Hovedproblemstilling: Hvilke oppfatninger har unge menn og kvinner om kropp og utseende som eksponeres på Instagram? Underproblemstillinger: Hva slags oppfatning har unge menn og kvinner om kroppspress i samfunnet? Hvordan opplever unge mennesker å bli eksponert for bilder av kropp og utseende på Instagram? Hvordan skal vi klare å få vekk dette «jaget» etter å se bra ut og ha den riktige kroppen?
Metode: PhotoVoice, en metode som går ut på at informanten samler inn bilder gjennom å bruke ei kameralinse for å fange et øyeblikk. Det kan også gjøres ved hjelp av å samle bilder på internett. Etter innsamling sitter informantene og intervjuer i fokusgruppe og diskuterer funnene.
Resultat: Flere artikler har blitt brukt, i tillegg til en rekke bøker, for å lage en undersøkelse på dette temaet. Min forskning resulterte i at mange av mine informanter mente at det ikke finnes bare ett kroppsideal, men flere. Det viktige med disse resultatene var at samtlige av mine informanter fortalte at de tidligere var påvirket av kroppspress og «uoppnåelige» idealer. Nå, et par år senere, da de har modnet både i tankemåte og sinn, reflekterer de over at idealkroppen er en sunn og frisk kropp, og at aktivitetene ikke lenger er preget av andres forventninger. Når det gjaldt eksponering av utseende av kropp og utseende på Instagram fant jeg ut gjennom min forskning at dette finnes i høyeste grad blant unge mennesker. De eksponerer seg for å få anerkjennelse, oppmerksomhet og bekreftelse på at de er verdt noe. Kroppsmisnøye er særlig knyttet til Instagram og hvordan denne sosiale nettverkstjenesten er med på å skape dårlig selvbilde. Gjennom sosiologisk og biologisk utgangspunkt har jeg forsøkt å finne ut hvordan kroppspress og kroppsideal oppfattes av unge menn og kvinner gjennom tidligere forskning og litteratur. En artikkel tok for seg hva et kroppsideal var og hvordan dette kunne være med på å få unge mennesker til å strebe etter uoppnåelige idealer. Her fant jeg ut at Instagram var «farlig» for unge mennesker, og dersom man ikke var psykisk sterk, kunne «liking» på Instagram føre til utvikling av psykiske lidelser som angst, depresjon og andre usynlige plager.
Konklusjon: Under temaet kroppspress ble begrepet eksponering viktig i min avhandling. Eksponering er en prosess vi tilegner oss når vi søker oppmerksomhet, bekreftelse og anerkjennelse fra kjente og ukjente på Instagram. I mitt arbeid viser jeg at eksponering skjer både bevisst og ubevisst. Noen av mine informanter underbygger dette med å si at de ikke er klar over at bildene de legger ut kan påvirke unge mennesker. Kroppspress er vanskelig å bli kvitt, men gjennom ulike tiltak og oppfordringer kan for eksempel skolen gjennom kampanjer gjøre det lettere for unge å leve med presset. Allerede på småskoletrinnet kan skolen legge opp til samtaler i klasserommet om at det finnes mange ulike typer idealer. Unge kan oppfordres til å slutte å publisere det «perfekte», og de kan stilles spørsmål om hva som er falskt og hva som er ekte. Oppfordringer til å slutte å ha med seg mobilen overalt, skrive statuser, poste bilder og følge store profiler som gir kroppsmisnøye. App- utviklere kan utfordres til å lage «apper» som ikke oppfordrer unge menneskene til å ville redigere eget utseende og retusjere bilder av seg selv Jeg tror at det å eksponere seg på Instagram har flest negative følger. Det å vise seg frem for resten av verden og det å «jage» etter «likes» og kommentarer daglig, kan være skadelig for den psykiske helsen. Kroppspress og eksponering kan være en av grunnene til at folks psykiske helse kan bli dårligere. Vi kan kjenne oss igjen når noen påpeker at jaget etter «likes» gjør oss mer egoistiske og at vi viser tendenser til narsissistisk atferd. Det er en risiko at du utagerer eller bli deprimert og trist. Dette kan skje på bakgrunn av at en person du liker ikke «liker» bildet ditt på Instagram.