Lederskap og toppfotball. Et dypdykk i et toppserielag gjennom en sesong

Abstract

Studiet undersøker idrettscoachingen til et trenerteam i Toppserien gjennom en sesong og analysene undersøker hvordan trenerteamets idrettscoaching fremstod i praksis. Gjennom analysen av data søkes det også å belyse de ulike prosessene og dynamikken som preget trenerteamet og spillerne. Studien er spesielt opptatt av trenerteamets lederskap i forhold til de pedagogiske og sosiale faktorer knyttet til idrettscoaching.

Studien har en kvalitativ tilnærming og de empiriske undersøkelsene er gjort gjennom deltakende observasjon og kvalitative intervjuer både med trenerteam og 6 spillere for å kunne skape en så helhetlig forståelse av casen som mulig. Empirien har ingen feste i bestemt teori, men har blitt drøftet i lys av teori som jeg mener har vært relevant for å kunne belyse oppgaven på en troverdig måte.

Helt sentralt i mine funn er tydeligheten i spill- og coachingfilosofien og hvordan dette kom til uttrykk i klare målsettinger, og tydelighet i forhold til arbeidsform både når det gjaldt trenerteam og spillere. Arbeidsformen bygde på pedagogiske prinsipper, der det ble lagt stor vekt på erfaringsbasert kunnskap som hadde til hensikt å utvikle spillkompetanse tilpasset de internasjonale kravene i dagens toppfotball. I en slik arbeidsform ble demokratiske verdier som involvering, individualisering og medansvar viktig. Spillerne fikk stor påvirkningskraft og ble sett på som kunnskapsressurser som bidro til å skape eierskap hos spillerne. Sentralt i disse arbeidsformene var dialog, refleksjon, samhandling og veiledning på kryss og tvers i praksisfellesskapet. Mine analyser viser at kontinuitet, tillit, og komplementære kompetanser som fagpersoner og komplementære egenskapene som mennesker, blandet med et felles verdier og grunnsprinsipper omkring idrettscoaching, som den store styrken til trenerteamet. Studiet viser at trenerteamet var bevisst på å skape en praksis som skulle ha fokus på likeverdige og dynamiske trener-utøverrelasjoner, som kan bidra til å regulere makt. Idrettscoachingen og tydeligheten i målsettinger og arbeidsformer understøttet og bygde opp under prestasjonskulturen i laget. Kontinuiteten og arbeidsformene bidro til at spillerne følte åpenhet og trygghet som igjen skapte dynamikk der utfordring og støtte fra hverandre stod sentralt for prestasjonsforbedring.