Evaluering av Nærmiljøprosjektet i Buskerud fylke

Abstract

Fra 2016 til 2018 var Buskerudkommunene Flesberg, Nore og Uvdal og Rollag sammen med 37 andre kommuner i til sammen 7 andre fylker del av Nærmiljøprosjektet. Nærmiljøprosjektet var en del av et nasjonalt strategisk arbeid for styrket lokalt folkehelsearbeid og et ledd i implementeringen av folkehelseloven. Ett av hovedmålene med prosjektet var å utvikle kunnskap om hvordan legge til rette for innbyggermedvirkning for innsamling av kvalitative data til bruk i arbeidet for mer helsefremmende nærmiljøer. Et annet hovedmål var å generere kunnskap om hvordan det bør jobbes for at slike data kan styrke det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet gjennom forankring i folkehelseoversikt og planer. Universitetet i Sørøst-Norge ble gitt oppdraget med å evaluere prosjektet i Buskerudkommunene. Evalueringen er basert på kvalitative data innhentet gjennom spørreskjemaer - til prosjektmedarbeidere i kommunene og i fylket samt til deltakere på medvirkningsprosesser. Den er også basert på deltakelse på prosjektgruppemøter, tilstedeværelse på en av medvirkningsprosessene, tilgjengelige prosjektdokumenter og samtaler med prosjektmedarbeiderne. Resultatene viser at prosjektkommunene gjennomførte og testet ut et mangfold av medvirkningstilnærminger. Det ser ut til at bred og representativ medvirkning forutsetter nettopp bruken av mange ulike tilnærminger som tilpasses ulike undergrupper av befolkningen. Personlig invitasjon til prosesser i mindre grupper og i kjente omgivelser, og oppsøking av innbyggere på deres arenaer, ser ut til å være spesielt nyttige tiltak for rekruttering av innbyggere som vanligvis er underrepresentert i tradisjonelle medvirkningsprosesser. Resultatene indikerer at langvarig engasjement for lokalt medvirkningsarbeid blant innbyggerne kan utvikles ved at kommunen tidlig avklarer rammene for medvirkningsarbeidet, informerer om resultatene og anvendelsen av disse i videre prosesser, samt raskt iverksetter enkelte tiltak. Resultatene viser at kvalitativ folkehelserelatert kunnskap innsamlet gjennom medvirkningsprosessene utgjorde et viktig supplement til eksisterende kvantitativ kunnskap. Det styrket kunnskapsgrunnlaget for og underlettet beslutninger i nærmiljøutviklingsarbeidet. Samtidig ble andre kunnskapsformer, slik som den forskningsbaserte, lite benyttet som beslutningsgrunnlag. Det er sannsynlig at folkehelsearbeidet kan styrkes ytterligere om innsamlet kunnskap fra innbyggere sees i sammenheng med forskningsbasert kunnskap. I tillegg til å raskt iverksette tiltak på bakgrunn av innsamlet kvalitativ kunnskap fra innbyggerne, jobbet prosjektmedarbeiderne for å styrke det langsiktige og systematiske nærmiljøutviklingsarbeidet ved å forankre kunnskapen i helseoversikts- og plandokumenter. Resultatene antyder at dette langsiktige arbeidet kan underlettes av kompetanseoppbyggende tiltak for relevante kommunalt ansatte samt arbeid for å forankre folkehelseaspektet og medvirkningstankegangen blant relevante aktører i ulike deler av kommuneorganisasjonen. Involveringen av slike aktører, inkludert administrasjonsledere, politikere og de som utformer planer, i medvirkningsprosessene kan fasilitere denne forankringen. Institusjonalisering av medvirkningsarbeidet vil ytterligere kunne sikre denne tilnærmingen i det lokale folkehelsearbeidet. Resultatene viser at medvirkningsarbeidet ikke fremmer befolkningens helse kun gjennom folkehelserelaterte tiltak basert på et styrket kunnskapsgrunnlag. Medvirkningsarbeid har et klart helsefremmende potensiale gjennom bemyndigende prosesser både på individ- og gruppenivå og gjennom styrket identitet, sosialt nettverk og kjennskap til helsefremmende muligheter i de fysiske omgivelsene. Vi vurderer at resultatene av denne evalueringen har overføringsverdi til medvirknings- og nærmiljøutviklingsarbeid i andre norske kommuner.