Toppidrettsfaget i offentlig videregående skole – et bidrag til å styrke prestasjonsutviklingen i fotball? En studie av elevers- og fagansvarlige læreres oppfatninger og erfaringer med programfag "toppidrett fotball" i offentlige videregående skoler i Telemark

Abstract

Temaet for denne avhandlingen er programfag toppidrett i videregående skole og prestasjonsutvikling i fotball, en studie av elevers- og fagansvarlige lærere sine erfaringer og oppfatninger med faget, i de fem offentlige skolene som tilbyr "toppidrett fotball", i Telemark. Fokus på videregående opplæring og overnevnte programfag er valgt fordi dette kan være en viktig og god arena for elever som ønsker prestasjonsutvikling i fotball og som har videre ambisjoner om å satse på toppfotball.

Hovedproblemstillingen for oppgaven spør: I hvilken grad klarer man i programfag "toppidrett fotball" ved de offentlige videregående skolene i Telemark å legge til rette for prestasjonsutvikling i fotball? Denne hovedproblemstillingen er operasjonalisert i tre underproblemstillinger: Nasjonal og lokal lærerplans betydning for erfaringer og oppfatninger i henhold til prestasjonsutvikling, de fagansvarliges erfaringer og oppfatninger av faget og elevens erfaringer og oppfatninger av faget. Det empiriske datamaterialet fra studien er videre drøftet i lys av den nasjonale læreplanen (IDR5-01) og læreplanteori.

Jeg har innhentet empiri både gjennom kvalitativ og kvantitativ tilnærming til bruk i arbeidet med å diskutere og drøfte problemstillingen. Det er gjennomført spørreskjemaundersøkelse blant samtlige elever ved Vg3 – programfaget "toppidrett fotball" og det er foretatt kvalitative intervjuer av de fagansvarlige ved de fem videregående skolene i Telemark.

Studien synliggjør at det er store variasjoner i hvorvidt statlig formulerte formål og fagets kompetansemål realiseres etter intensjonen, slik elever og lærere erfarer og oppfatter det. Resultatene viser ulik forståelse for og vektlegging av den nasjonale lærerplans betydning for faget og dets rolle i arbeidet med å legge til rette for elevenes prestasjonsutvikling i fotball. Ingen av skolene kan sies å ha en helhetlig lokal lærerplan basert på sentralt gitte føringer i den nasjonale lærerplanen. De fagansvarlige lærerne gir uttrykk for at de oppfatter de står relativt fritt i tilretteleggingen av faget. Dette gir seg blant annet utslag i ulik vektlegging av definerte kompetansemål, der ferdighetsmålene anses som de viktigste.

Det er videre store forskjeller i elevenes motivasjon og ambisjonsnivå knyttet til faget og deres oppfatninger av årsakene til at det er slik. Men det framkommer med tydelighet at triangelet av et skole- og læringsmiljø preget av godt fellesskap med medelever og trenere (lærere i programfaget) på skolen sammen med familie og klubb, er det som i stor grad motiverer elevene. Dette viser betydningen av både indre og ytre motivasjonsfaktorer. De aller fleste er totalt sett fornøyde med å være elever ved programfaget, men halvparten av dem har ambisjoner i retning av ønske om å bli idrettsledere og trenere, mer enn å bli fotballspillere på toppnivå. Vi finner også et mangfold i elevenes syn på programfaget som lærings- og utviklingsfremmende miljø og de fagansvarlige læreres oppfatning og erfaring med faget. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det eksisterer et samarbeid mellom skolene og elevenes klubber i arbeidet med å bidra til deres prestasjonsutvikling, er svarene at det nærmest er fraværende. Dette på tross av forskning (eks. Stormo, 2014, Sæther, 2017) som fremhever nettopp betydningen av slikt samarbeid om man ønsker å styrke elevenes prestasjoner og legge til rette for toppfotball.

Ut fra dette kan vi si at programfaget "toppidrett fotball", slik det praktiseres i de offentlige videregående skolene i Telemark, i noen grad legger til rette for prestasjonsutvikling i fotball. Men de legger vel så mye til rette for en breddeorientert utvikling av elevene. På bakgrunn av denne studiens resultater er det tydelig at skolene og fagansvarlige har et stort og ennå ubrukt potensial i arbeidet med i større grad, enn hva som er tilfelle i dag, å legge til rette for prestasjonsutviklingen i fotball. Programfaget "toppidrett fotball", vil i sitt prestasjonsutviklingsarbeid, være tjent med å ha fagansvarlige lærere som bidrar til at elevene i økende grad arbeider systematisk med sine utviklings- og prestasjonsmål i tillegg til økt bevisst om og nøye gjennomtenkt belastningsstyring samt et balansert treningsopplegg.

Slik jeg vurderer det er behov for en sterkere lokal operasjonalisering av den eksisterende nasjonale læreplanen. Enda viktigere er det kanskje å ta på alvor at det i denne studien kan se ut som om skolene praktiserer en læreplan som ennå ikke finnes? På bakgrunn av funn gjort i denne studien, mener jeg det er et klart grunnlag for å si at det er behov for en revidering av dagens læreplan. Dette slik at den i større grad enn hva som er tilfellet i dag, kan imøtekomme nyere forskningsbasert viten ("funded knowledge") og folkelig kunnskap ("conventional wisdom") (Goodlad, 1979), om hva som skal til for å styrke prestasjonsutviklingen, slik at elevene erfarer dette. På spørsmålet om læring og prestasjonsutvikling kan planlegges, er jeg av den oppfatning at bruk av læreplanteori kan tjene dette formålet.

The theme for this master thesis is top-level sport strands in a publicly financed upper secondary schools – a contribution to the strengthening of performance development in football? A study of the responsible professionals’ and students’ experiences and perception of the strand, "toppidrett fotball" (top-level football), in publically funded upper secondary schools in Telemark. The focus on upper secondary education and the subject/course has been chosen since this is an important arena for students who want performance development in football and have ambitions in excelling in top-level football. The main question for this thesis is: To what degree does the course "top-level football" in publically financed upper secondary schools in Telemark manage to facilitate performance development in football? This is further operationalised through three sub-questions: the national and local curriculum’s importance for the experience and perception of performance development, the responsible professional’s experiences and perception of the subject and the students’ experience and perception of the subject. The empirical data from the study is discussed in light of the National Curriculum (IDR5-01) and curriculum theory. I have use both a qualitative and quantitative approach in order to discuss the thesis’ main question. A questionnaire was sent to all the students attending the last year in top-level football, and qualitative interviews were done of all the responsible professionals at the five upper secondary schools in Telemark who offers this strand.

The study shows that there are large variations in how the governmental formulated intentions and the course’s aim of competence is realised, from what the students and the teachers experience and perceive. The results show different understanding and emphasis of the National Curriculum’s significance for the course and its role in facilitating for the students’ performance development in football. None of the schools can be said to have a comprehensive local curriculum based on the guidelines given by the national curriculum. The responsible leaders of the course express that they are quite free to in facilitating the course, resulting in a varied prioritising of the competence-aims. Furthermore, there are large differences in the students’ motivation and ambition tied to the strand as well as their understanding of the reasons of why this is so. However, it is clear that in the triangle of a school and learning environment, characterized by a good relationship between students and trainers (the course teachers) at school as well as the family and the club, to a large degree is a motivational factor.

This underlines the importance of both inner and external motivational factors. Most of the students are on the whole satisfied with being students on the course, half of the students have ambitions to become sports leaders or coaches- to a greater extend than to be a top-level football player. We also find that there is a diversity of how the students’ view the course as a learning and developmental environment and how the responsible professionals perceive and the experience of the course. To the question whether there is cooperation between the schools and the students’ clubs in the work of contributing to the students’ performance development, the answer is that this is not found. This is despite research (f.ex. Stormo, 2014, Sæther, 2017) that highlight the importance of such cooperation if one wishes to strengthen the students’ performance and prepare for top-level football.

From this we can say that the course "top-level football", as it is practised in the publically funded upper secondary schools in Telemark, to some degree, prepares for performance development of football. However, there is just as much preparation for the grassroot football, too. This study clearly shows that the schools and teachers have a great and yet unused potential in this work to facilitate for the development of performance in football. The "top-level football" strand will in its performance development work benefit from having teachers who encourage the students’ to a greater degree to systematically work in developing- and performance goals, as well as an increased awareness of and thoroughly thought through resistance control with a balanced training program. As I see it, there is a need for a stronger local operationalisation of the existing national curriculum. It might perhaps even more important to take a serious look at the findings from this study which show that the schools are using a curriculum that does not exist? Based on the findings in this study there are clear grounds to point out that there is a need for a revision of today’s curriculum. This so it can to a greater extend than is the case today, meet the newer "funded knowledge" and "conventional wisdom" (Goodlad, 1979), in strengthening the students’ performance development, in order for the students to experience this. Concerning the question of learning and performance development and if this can be planned, I am convinced that use of curriculum theory can serve this purpose.