Affektive responser på ulik treningsintensitet. En randomisert studie av repeterte utholdenhets økter i form av løping
Abstract
Bakgrunn: Det er vist at få klarer å opprettholde regelmessig fysisk aktivitet over lengre tid. Trening kan være både anstrengende fysisk og psykisk, noe som kan motvirke langsiktig tilslutning til fysisk aktivitet. Den gjeldende studien er designet for å fremme de følelsesmessige responsene ved utholdenhetstrening.
Mål: Målet for den gjeldende studien er å undersøke om de affektive responsene endrer seg i tre forskjellige treningsmetoder; høy intensiv intervalltrening (HIIT), høy aerob intervalltrening (HAIT) og moderatintensiv trening (MIT) ved repeterte løpeøkter.
Problemstillinger: Er det forskjell i affektive responser mellom utholdenhetstrening med ulik intensitet? Er det forskjell i selvopplevd anstrengelse? Er det forskjell i indre monolog
Metode: 30 mosjonister (kvinner n=15 og menn n=15) i alderen 18-40 år, ble randomisert til tre utholdenhetsgrupper: HAIT (n=10, 4x4 min, 85-95% av hjertefrekvens (HFpeak), HIIT (n=10, 5x30 sek, 95% av HFpeak), MIT (n=10, 50 min kontinuerlig, 75% av HFpeak). Det ble utført fire utholdenhetsøkter i løpet av en toukers periode. Affektive responser ble målt før, under og etter hver løpeøkt.
Resultater: Før de repeterte løpeøktene var det ingen signifikant forskjell mellom gruppene i affektiv tilstand. Under løpeøktene opplevde HAIT og HIIT signifikant høyere anstrengelse enn MIT. HIT hadde signifikant høyere ubehag og spenning enn HAIT og MIT. Etter avsluttet løpeøkt viste HIIT en signifikant høyere negativ affekt og et større utslag på smerte, irritasjon og utmattelse enn MIT. Samtidig som HIT hadde signifikant høyere tilfredshet, spenning og motivasjon enn MIT. Målinger av indre monolog etter repeterte løpeøkter viste at positiv og oppsykende selvsnakk var signifikant høyere i HIIT enn MIT.
Konklusjon: Studien viser at høyintensiv trening kan være ugunstig for langvarig engasjement av trening. Ettersom det fører til høyere negativ affekt og anstrengelse, sammenlignet med moderat intensiv trening. Det er verdt å nevne at høyintensiv trening også fører til høyere positiv affekt, positiv indre monolog og oppsykende selvsnakk (SS). Hvorvidt den positive effekten oppveier for den negative er uklart. Treningstilpasninger til høyintensiv trening bør dermed vurderes for mosjonister. Background: It is found to be challenging for many to commit to long term regular physical activity. At the same time as physical activity can have a positive effect on well-being it can also be straining both physically and mentally. The fine line between the positive and negative experiences with exercise is not yet fully understood. A better understanding of peoples experience during various exercise intensities can help towards breaking the code to long-term exercise in the population.
Purpose: The aim of the current study is to investigate whether the participant’s affect vary between three different training methods; High Intensity Interval Training (HIIT), High Aerobic Interval Training (HAIT), and Moderate Intensity Training (MIT) during repeated sessions.
Questions: Is there a difference in affect between endurance training with different intensities? Is there a difference in self-perceived effort? Is there a difference in inner monologue?
Method: 30 moderately fit (women n = 15 and men n = 15) aged 18-40 years were randomized to three groups; HAIT (n = 10, 4x4 min, 85-95% of heart frequency: HFpeak), HIIT (n = 10, 5x30 sec, 95% of HFpeak), & MIT (n = 10, 50 min continuous, 75% of HFpeak). Four endurance exercises were performed during a two-week period. The affective responses were measured before, during and after each run session.
Results: At the first exercise session there was no significant difference between the groups in their affective state. During the running sessions, HAIT and HIIT experienced significantly higher mental strain than MIT. HIT scored significantly higher on unpleasantness and excited compared to HAIT and MIT during the session. After the training session. HIIT scored significantly higher negative affect and pain, irritation and exhaustion then MIT. Although HIT had significantly higher on tension, satisfaction and motivation then MIT. Measurements of the internal monolog appeared to be significantly greater and more positively loaded in HIIT than MIT after the repeated running sessions.
Conclusion: The study shows that high intensity exercise may be unfavorable for long-term involvement in exercise, as it leads to higher negative affect and exertion, compared with moderate intensive exercise. It is worth mentioning that high intensity training also leads to higher positive affect, and positive inner monologue. Whether the positive effect of high intensity training outweighs its negative, effect is unclear. Based on the results of the current study variety in exercise intensity may prove to be beneficial.