Styrke fotfestet i nåtid Hvilke erfaringer har miljøterapeuter med stabilisering sammen med pasienter som har en kompleks dissosiativ lidelse? En kvalitativ studie.

Abstract

Bakgrunn: Pasienter med kompleks dissosiativ lidelse gir mange kliniske utfordringer og det er en krevende behandling. Siden det foreligger begrenset med forskning på fagfeltet stabilisering og miljøterapi, var det derfor viktig å undersøke miljøterapeutenes erfaringer med stabiliseringsarbeid nærmere. Hensikt: Studiens hensikt var å utforske hvilke erfaringer miljøterapeuter har i sitt stabiliseringsarbeid sammen med pasienter som har en kompleks dissosiativ lidelse. Mål for studien var å utvikle forståelsen for hvilke faktorer som er viktige for miljøterapeutisk stabiliseringsarbeid og i møte med en pasient som er i en dissosiativ tilstand. Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Datainnsamling er gjennomført ved hjelp av flerstegs-fokusgruppeintervjuer av fem miljøterapeuter. De transkriberte intervjuene er analysert ved anvendelse av Malteruds systematiske tekstkondensering. Funn: Analysen identifiserte 2 kategorier. Kategori 1 knyttes til stabiliseringsarbeid hvor det er grunnleggende med et likeverdig samarbeid preget av å trygge, etablere tillit, gyldiggjøre og fremme håp, samtidig som pasienten myndiggjøres til å ta ansvar for eget prosjekt. Det var sentralt å styrke pasientens forståelse og invitere til undring og oppdagelsesferd på her og nå-verktøy, motivere til ferdighetstrening, utvikle et forutsigbart samarbeidsverktøy (aksjonsplan) for å trene på de små skritt i fredstid for styrke fotfestet i nåtid. Kategori 2 knyttes til stabiliseringsarbeid når pasienten er i en dissosiativ tilstand og hvor kategori 1 danner grunnlaget. Når pasienten var i en dissosiativ tilstand var det nødvendig med inntoning på «det som er» hos pasienten for å jobbe tilbake til nåtid gjennom et forutsigbart samarbeid. Konklusjon: Forutsetningen for stabiliseringsarbeid er å etablere en terapeutisk allianse gjennom et likeverdig samarbeid med fokus på trygghet, tillit, empati og myndiggjøring. Ved å øke pasientens forståelse, oppdagelser på og styrking av grunningsferdigheter synes dette å ha betydning for økt kontroll over symptomer og at tilstedeværelsen i nåtid utvides.