Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSpikseth, Gunn-Hege
dc.date.accessioned2019-01-08T14:24:56Z
dc.date.available2019-01-08T14:24:56Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2579769
dc.description.abstractFormålet med dette masterprosjektet har vært å undersøke om en sjangerbasert undervisning kan være en metode som fremmer og utvikler argumenterende skriving for voksne innvandrere. Innenfor fagfeltet diskuteres det i hvilken grad eksplisitte metoder kan hindre kreativitet på en side, mens andre mener at sjangerpedagogikk åpner opp for kreativitet innenfor en skriveramme. Viktige temaer i oppgaven er blant annet skriving og kultur, andrespråksskriving og andrespråksliteracy, sjangerpedagogikk, samt offentlige rammebetingelser. Masteroppgaven har et norsk som andrespråks perspektiv. Informantene er fra ulike nasjoner, men fokuset i studien er innvandrere fra den semittiske språkgruppen med arabisk og tigrinja som morsmål. Problemstillingen er: Kan sjangerbasert undervisning være en metode for å fremme og utvikle argumenterende skriving for voksne innvandrere? For å svare på problemsstillingen er det følgene delspørsmål som besvares: Hvilken tekstlingvistisk erfaring har deltakerne med seg fra sin medbrakte utdannelse? Hvilke språklige utfordringer møter deltakerne når de skal lære å skrive argumenterende tekster på norsk? På hvilken måte setter støttearkene spor i deltakernes tekster? Hvordan erfarer deltakerne og lærerne sjangerpedagogikk? Metoden som benyttes er et designeksperiment. Målet er ikke bare å finne ut om modellen fungerer, men også å bidra til utvikling av pedagogisk praksis. For å finne svar på problemstillingen og forskningsspørsmålene foretas kvalitative undersøkelser via fokusgruppeintervjuene og deltakernes tekster. Fokusgruppeintervjuene er en hensiktsmessig metode i dette studiet, da man via denne metoden kan få til meningsutveksling om et tema. På den måten ønskes det å få frem samlende og motstridende meninger. I tillegg foretas en summativ innholdsanalyse som er en teknikk for systematisk kvantitativ beskrivelse av nøkkelord som ofte er hovedpoenget i et utsagn. Den kan være velegnet for å klassifisere og identifisere mønstre i dataene. Den sjangerpedagogiske modellen prøves ut på deltakere på et A2 - B1 nivå som skal lære å skrive begrunnende tekst. Sjangermodellen undervises i to klasser, der informantene skal lære å skrive: en tre-avsnitts tekst (begrunnende) og en fire- avsnitts tekst (argumenterende). Masteroppgaven blir en tilpasning av en modell til et bestemt nivå, og den inkluderer utprøving og evaluering. Det er andrespråkstekstene i kombinasjon med intervjuer av deltakere og lærere som danner grunnlaget for data og forskning beskrevet i denne avhandlingen. Både før og etter utprøving av den sjangerpedagogiske metoden, intervjues fokusgrupper og på denne måten undersøkes deres metalingvistiske bevissthet rundt tekstoppbygging i en morsmål- og norskspråklig kontekst. Andre sentrale begreper i oppgaven er derfor metakognisjon og metalingvistisk bevissthet. En kort oppsummering av resultatene viser at alle informantene ga positiv tilbakemelding på den sjangerbaserte modellen. Deltakerne skrev en bedre klage etter undervisningen, og dette vises blant annet ved at tekstene hadde bedre struktur og teksten ble delt i avsnitt. I tillegg var det mindre bruk av subjekt som bindeord og flere ulike subjunksjoner og adverb. Informantene brukte modellteksten, skriverammen og fellesteksten. Intervjuene avdekket også at informantene hadde ulik metakognitiv bevissthet om kunnskap og læring. Lærerne opplevde at modellen ga en god struktur, og begge ønsker å bruke den videre. Med en masteravhandlings begrensninger i tid og omfang tatt i betraktning, mener jeg at resultatene av studien viser at den sjangerbaserte modellen vil kunne egne seg for voksne innvandrere som skal lære argumenterende skriving. Målet med designforskning er å endre praksis og avhandlingen er et steg i denne retningen. Jeg mener at resultatene i studien kan bidra til å endre eksisterende praksis i skriveundervisning generelt og argumenterende skriveundervisning spesielt. ABSTRACT The purpose of this master’s project has been to investigate whether genre-based education can be a method that enhances the development of argumentative writing skills for adult immigrants. Within the subject area, some researchers believe that explicit methods can prevent creativity, while others believed that genre-based pedagogy promotes creativity. Important topics in this thesis include writing and culture, second-language writing and literacy, genre pedagogy, and in addition public framework conditions. The master's thesis has a Norwegian-as-second language perspective. The participants are from different nations, but the focus of the study is on immigrants from the Semitic language groups Arabic and Tigrinja. The main research question is: Can genre-based education be a method that enhances argumentative writing skills for adult immigrants? In order to address the problem formulation, the following questions are answered: • Which linguistic experience do the participants have from the education in their home country? • Which language challenges do the participants meet when they learn to write argumentative texts in Norwegian? • In which way do elements of the support sheets appear in the participants' texts? • How do participants and teachers experience genre pedagogy as a tool? The method used is a design experiment. The goal is not only to determine if the model works but also to contribute to the development of educational practice. To find answers to the problem formulation and the research questions, qualitative surveys are conducted by means of focus group interviews and participants' texts. Focus group interviews are an appropriate method in this study, as this method allows one to exchange views on a topic. In that manner, it is possible to bring together unifying and conflicting opinions. In addition, a content analysis is peformed. This is a technique for a systematic, quantitative description of keywords which are often central in a statement. This may be suitable for classifying and identifying patterns in the data. The genre pedagogical model is tried out on participants who are on an A2 - B1 level and who will learn to write a text with arguments (Norw. “begrunnende tekst). The genre model is taught in two classes where the participants will learn to write a three-paragraph text and a four-paragraph text. In this master’s thesis a model is adaptated to a certain level, and it includes testing and evaluation. The second-language texts, in combination with interviews of participants and teachers form the basis of data and research described in this dissertation. Both before and after testing of the genre pedagogical method, the focus groups are interviewed. In this way we investigate the metalinquistic awareness of the participants with respect to text development in the mother tongue and the Norwegian language context. Other key concepts in the thesis are therefore metacognition and metalinquistic awareness. A short summary of the results shows that all participants in the study gave positive feedback on the genre based model. The participants were able to write a better formulated complaint after having been educated with the genre based model. This was evident through texts with improved structure and the use of paragraphs. In addition, the use of subject as a linking word was less prevalent and while different subjunctions and adverbs were used. The participants used model texts, writing frames and texts that were written collectively. The interviews also revealed that the participants had a varying metacognitive awareness related to knowledge and learning. The teachers that were involved found that the model provided a good structure and both wanted to use it further. Given the limitations with respect to both time and extend, I believe that the results from this master’s thesis show that the genre-based model is suitable for adult immigrants that are taught argumentative writing. The goal of design research is to change current practice and this thesis is a step in this direction. I believe that the results of this study can contribute to changing the current practice in writing education in general and argumentative writing education in particular.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Sørøst-Norgenb_NO
dc.subjectsjangerbasert undervisningnb_NO
dc.subjectvoksne innvandrerenb_NO
dc.subjectsjangerpedagogikknb_NO
dc.subjectskrivingnb_NO
dc.subjectkulturnb_NO
dc.subjectandrespråksskrivingnb_NO
dc.subjectanderspråksliteracynb_NO
dc.title«Før skrev jeg bare fra tankene uten innledning og avslutning»: Sjangerpedagogikk – en metode for å utvikle argumenterende skriving for voksne innvandrerenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.rights.holderCopyright: the Authornb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283nb_NO
dc.source.pagenumber137nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel