| dc.description.abstract | Dagens globale konkurranseklima har ført til et økt behov for å forbedre næringslivets konkurransedyktighet. Årsakene til dette synes å være mangfoldige. Litteraturen peker blant annet på forhold som stadig mer intens konkurranse, raske og uforutsigbare teknologiske endringer i tillegg til myndighetenes konkurranse- og miljørelaterte reguleringer (Prahalad & Hamel, 1994). Samarbeid mellom akademia, henholdsvis universiteter og andre forskningsinstitusjoner, og industri blir sett på som et formålstjenlig verktøy i denne sammenheng (Geisler, 1995). Perkmann og Walsh (2007) ressurser. De potensielle synergiene som dette skaper har fått økt oppmerksomhet både innen politikk og innen litteraturen betegnet som «university-industry collaboration» (Ankrah & Al-Tabbaa, 2015; Harryson, Kliknaite & Dudkowski, 2007; Valentín, 2002). Innsikt i hvorfor og hvordan organisasjonene engasjerer seg i FoU-samarbeid er i så måte verdifullt både for forskningsfeltet, og for den praktiske ledelsen av slike samarbeid (Geisler, 1995).
En litteraturgjennomgang vitner om at det er få studier som har tatt for seg samarbeid mellom akademia og industri i oppstartsfasen av et forskningssenter. Denne oppgaven har derfor til hensikt å bidra til den eksisterende kunnskapen om FoU-samarbeid i form av UIC ved å adressere et gap innen litteraturen. Dette formålet ledet til at studiets overordnede problemstilling ble formulert som følger; «Hvordan foregår samarbeidsprosessene mellom akademia og industrielle organisasjoner i oppstartfasen av et forskningssenter?».
Problemstillingen belyses og operasjonaliseres gjennom tre relaterte forskningsspørsmål:
1. Hvordan blir FoU-samarbeid initiert?
2. Hva motiverer akademia og industri til å samarbeide, og hvordan varierer dette?
3. Hvilke strategier har partnerne for å nå målene med samarbeidet?
Formålet med denne oppgaven er å søke innsikt i hvordan partnerne i et forskningssenter tolker samarbeidsprosessene i oppstartsfasen. Problemstillingen kan dermed best la seg belyse gjennom å anvende seg av kvalitative metoder. Oppgaven bærer preg av en pragmatisk tilnærming til kvalitative metoder, men i all hovedsak er den en casestudie.
Som vitenskapelig assistent ved Senter for Industriell Forretningsutvikling (SIF) ved Nord universitet med oppgaver knyttet til datainnsamling, fikk jeg muligheten til å delta i et større forskningsprosjekt knyttet til et Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) som kjennetegnes som «Centre for an Energy Efficient and Competitive Industry for the Future», og som blir forkortet til “HighEFF” (Forskningsrådet, 2017b). HighEFF senteret ble etablert i november 2016 og kontraktene mellom medlemsorganisasjonene ble signert i mars 2017. Som sådan er dette forskningssenteret i oppstartsfasen fra og med medio 2017. Med dette i betraktning kan det argumenteres for at dette er et hensiktsmessig valg av case fordi det egner seg godt til å besvare problemstillingen.
Teoridelen skisserer tre teoretiske hovedpunkter; (1) initieringsprosessen av samarbeid i forskningssentre, (2) motivasjon for å inngå samarbeid med vekt på tilgang til ressurser og (3) strategier for å oppnå målene med samarbeidet. Denne oppgavens resultater viser at initieringsprosessen innledes med formulering av formål, seleksjon av partnere, forhandlinger og ender ved inngåelse av en samarbeidsavtale. Videre bekrefter resultatene at akademia og industrielle virksomheter har som motivasjon å tilegne seg komplementære ressurser gjennom å samarbeide. Hertil kan det legges til at resultatene viser at industriens motiver i noen grad kan bero på størrelsen på den enkelte virksomheten. Til sist kommer det frem at samarbeidet tilsynelatende preges av flere utfordringer. Det å finne balansen mellom generisk og praktisk anvendelig forskning løftes frem som den primære utfordringen. Strategiene som benyttes for å imøtekomme utfordringene handler i korte trekk om hvordan de skal kommunisere, involvere seg og dele kunnskap. Oppgavens analytiske resultater viser herunder at konsortiet i forskningssenteret har velegnede strategier for å nå målene de har for samarbeidet. | nb_NO |
