| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen tar for seg problemstillingen hvordan opplever kulturansatte merarbeid? Det blir først sett på hva merarbeid er. Merarbeid beskrives her som det ekstraarbeidet kulturansatte ofte opplever. For å beskrive og se på merarbeidet, brukes de teoretiske perspektivene i jobbressursmodellen og selvbestemmelsesteorien.
Det dannes ut ifra dette en egen konseptuell modell, som fletter merarbeid, jobbressursmodellen og selvbestemmelsesteorien inn i hverandre. Jobbstress fra jobbressursmodellen byttes ut med merarbeid, og jobbressurser byttes ut med autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet fra selvbestemmelsesteorien.
Det blir foretatt 6 dybdeintervjuer med kulturadministrative ansatte i forskjellige kommuner, hvor de selv forklarer hvordan de opplever dette merarbeidet. Hvor alle forteller også om hva som driver dem, og svarer på spørsmål knyttet til det teoretiske perspektivet. Studien er en deskriptiv fenomenologisk inspirert studie, som prøver å belyse og bygge opp forkunnskap til videre studier.
Under analysen kommer det frem at kulturansatte får tilfredsstilt de 3 psykologiske behovene fra selvbestemmelsesteorien, og at merarbeid blir forklart innenfor definisjonen av jobbstress. I tillegg dukket det opp en ny dimensjon under analysen, som ble kalt insentiver, dette var et funn utenfor teoriene, som var kontrollorientert motivasjon. Dette var noe som alle informantene nevnte uten at det var noen spørsmål knyttet til det.
Konklusjonen i avhandlingen er at kulturansatte som jobber merarbeid, opplever merarbeidet som greit, gjennom at de psykologiske behovene er tilfredsstilt og at merarbeidet bidrar til tilfredstillelse av disse behovene. Dette er selv om merarbeidet er krevende og stjeler mye av fritiden til kulturansatte. | nb_NO |
