Helseinnovasjon i Drammensregionen: En forstudie om interesse og grunnlag for samskaping

Abstract

Bygging av nytt sykehus på Brakerøya i Drammen innebærer en gyllen mulighet for helseinnovasjon og regional utvikling, for å gå sammen om å finne gode svar hvordan ”pasientens helsevesen” kan realiseres i Drammensregionen; svar som også kan bidra til bærekraftig utvikling av helse- og velferdssystemet nasjonalt og internasjonalt. Hensikten med denne forstudien er • Å identifisere aktørenes interesse for og mulighet til å være med og delta aktivt i en helseklynge i Drammensregionen, • Å identifisere hva interesserte aktører selv ønsker og tror de vil få ut av det å delta si en slik klynge og • Å identifisere hva interesserte aktører ser for seg som viktig felles interesse i en slik klynge, og hvordan samspillet i en slik klynge kan koordineres?

En spørreundersøkelse med 48 bedrifter og dybdeintervjuer med 9 sentrale aktører ble gjennomført. Spørreundersøkelsen viste at • kjennskapen til eksisterende helseklynger er gjennomgående lav • viktigste motivasjon for klyngedeltakelse er tilgang til ny kunnskap, muligheter for å lære av andre, nye markeder, tettere kontakt med andre virksomheter samt omdømmebygging • respondentene kan bringe inn kunnskap, erfaring og ideer til (felles) prosjekter • viktigste aktiviteter/fasiliteter i et klyngesamarbeid er en dyktig koordinator og felles mål, samt prosjektsamarbeid og kortere mingle-/temamøter • halvparten av respondentene mener det er aktuelt eller svært aktuelt å delta i et klyngesamarbeid, 4 av 10 svarer det samme om en regionavdeling av en nasjonal klynge • for nesten like mange er samlokalisering i forbindelse med helseparken aktuelt eller svært aktuelt.

Intervjuundersøkelsen avdekket dilemmaer og utfordringer som det kan bli viktig å utrede og ta stilling til i det videre arbeidet. Dilemmaene knytter seg særlig til: • Felles faglig fundament: Grunnlaget for samarbeid og samskaping må være et felles overordnet mål, som å bidra til å realisere tanken om pasientens helsevesen. Dette vil kreve samarbeid på tvers av fagområder og sektorer, som er krevende. • Behovsdrevet innovasjon: Det er behov for å utvikle ”pasientens helsevesen”, men (de offentlige og private) helsetjenestene har begrenset kapasitet for å gjennomføre utprøvinger av innovasjoner samtidig som tjenestene er i full drift. • Det regionale versus det nasjonale og internasjonale. Ideer som kan bryte gjennom teknologi- og kunnskapsfronten kan utvikles og implementeres regionalt, men vil ofte kreve samarbeid nasjonalt og/eller internasjonalt for å nå sitt fulle potensiale. • Samlokalisering versus regionalt område: Hvor stor bør omkretsen i den geografiske sirkelen være for å skape best mulig dynamikk for samskaping? • Nettverk versus klynge: Hvordan samarbeide med andre gode miljøer som kan gi nye muligheter i det videre arbeidet?

Konklusjon: Det synes å være et godt grunnlag for å utvikle videre samarbeid om helseinnovasjon i Drammens-regionen. Det er fortsatt uklart hvem som skal samle næringslivet (og hvordan) som vil bidra til utvikling av helsenæring i regionen. Det trengs også en aktør som tenker «utenfor boksen» som kan heve innovasjonshøyden. Fylkeskommunen og det offentlige partnerskapet har lagt et godt grunnlag for å invitere til prosjektutvikling og samarbeid med næringslivet via det treårige prosjektet «Helsehub – navet i utvikling av person-orienterte helsetjenester».