| dc.description.abstract | Telemark er rammet av en rekke levekårsutfordringer. Fylket sliter med lav befolknings-vekst, lavt utdanningsnivå, lav sysselsetting og en høy andel unge uføretrygdede (Telemark Fylkeskommune, 2016, s. 3). Det eksisterer en del kunnskap om hvordan disse utfordringene rammer de voksne, men hvordan det er å være ungdom under slike oppvekstvilkår er en tematikk som ikke er belyst i like stor grad. Derfor tar avhandlingen sikte på å belyse hvordan utfordringene rammer telemarkungdommene. Ved å under-søke om det er sosiale forskjeller i livskvalitet blant unge i Telemark kan avhandlingen dermed gi økt kunnskap om hvordan ungdom i Telemark har det og kan være et ledd i satsningen på å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Med dette utgangs-punktet har jeg utarbeidet følgende problemstilling:
Hvordan er sammenhengene mellom sosial ulikhet, tilfredshet og fremtidsoptimisme blant unge i Telemark?
For best mulig å kunne belyse og besvare problemstillingen er den ytterligere operasjonalisert gjennom to forskningsspørsmål:
1. Er ungdom med høy sosioøkonomisk status mer tilfredse enn ungdom med lav sosioøkonomisk status, og er de mer fremtidsoptimistiske?
2. Hvilke sammenhenger finnes mellom subjektiv fattigdom, tilfredshet og fremtids-optimisme?
Disse forskningsspørsmålene viser at jeg ønsker å undersøke fenomenet ved hjelp av både et objektivt og et subjektivt mål for sosial ulikhet. De fordrer også til en kvantitativ tilnærming hvilket innebærer å undersøke fenomenet i bredden og gjennom statistiske analyser. Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen i Telemark 2015 og bygger på selvrapporteringer fra 6427 ungdom fra 8. klasse til 1. klasse på videregående. Dataene analyseres gjennom statistikkprogrammet Statistical Package for Social Sciences (SPSS).
De bivariate analysene indikerer at det er forskjeller i tilfredshet og fremtidsoptimisme etter sosial ulikhet. Ungdom med høy SØS ser ut til å være mer tilfredse og fremtids-optimistiske enn ungdom med lav SØS. Analysene viser de samme sammenhengene for det subjektive målet; ungdom som har opplevd å ha god råd ser ut til å være mer tilfredse og optimistiske enn ungdom som har opplevd å ha dårlig råd, og sammenhengene er sterkere for det subjektive målet enn for det objektive.
De multivariate analysene bekrefter disse sammenhengene, men viser også at baken-forliggende faktorer, blant annet skolemestring, foreldrerelasjoner og stemningsleie modererer effekten av sosial ulikhet. Disse faktorene har også vist seg å være av stor betydning for hvor tilfredse ungdommene er. Likeså indikerer analysen at sann-synligheten for å være fremtidspessimist øker betraktelig dersom den unge har en svak relasjon til sine foreldre eller har et negativt stemningsleie.
Gjennom tre ulike teoretiske perspektiver har jeg forsøkt å forstå disse funnene. Jeg har belyst og diskutert dem i lys av psykologiske tilstander hos individet, i lys av tilhørighet og sosial kapital og ikke minst i lys av individualiseringsprosesser.
Mine funn indikerer at det i det fremtidige helsefremmende og forebyggende arbeidet kan være verdt å undersøke om styrking av foreldrerelasjoner kan forstås som potensiale for endring for ungdommer som ikke er tilfredse eller optimistiske med tanke på fremtiden. Likeså kan det være verdt å rette blikket mot ulike tiltak som det i dag diskuteres om kan fremme flere barn og unges muligheter. Kanskje kan leksefrie skoler og undervisning i psykisk helse og livsmestring på videregående skoler redusere sosiale forskjeller i livskvalitet blant unge i Telemark. | nb_NO |
