Fellestrekk hos ungdom som har fysiske og psykiske helseplager ‐ En kvantitativ studie av fysiske og psykiske helseplager blant ungdomsskoleelever i Telemark

Abstract

Tittel: «Fellestrekk hos ungdom som har fysiske og psykiske helseplager- en kvantitativ studie av fysiske og psykiske helseplager blant ungdomsskoleelever i Telemark». Bakgrunn for valg av tema og problemstilling: Jeg har lenge undret meg over hvorfor sosial reproduksjon fremdeles forekommer i et egalitært land som Norge. På overflaten kan det se ut til at de fleste har gode muligheter til et godt liv, gjennom gratis utdanning og helsetilbud, men hvis man graver dypere ser det ut til at man i stor grad er prisgitt familien man vokser opp inn i. Nysgjerrighet rundt sosial reproduksjon, sammen med en interesse for folkehelse ledet meg til problemstillingen: «Hvilke fellestrekk har ungdom i Telemark som oppgir at de har fysiske og psykiske helseplager?» Metode: For å besvare problemstillingen vil jeg ta utgangspunkt i Ungdataundersøkelsen, «Ung i Telemark» fra 2015. Undersøkelsen har en rekke spørsmål knyttet til helse, og faktorer som forbindes med å fremme eller hemme god helse. Jeg vil ha en kvantitativ tilnærming til fenomenet, for å få oversikts -og breddekunnskaper om tematikken. Teoretisk ramme: Avhandlingen bygger på en oppdeling som er mye brukt i litteraturen, der årsakene til sosiale helseforskjeller deles inn i ressurser, belastninger og helserelatert atferd. Tilgang til ressurser inkluderer økonomiske, kulturelle og sosiale ressurser som kan bidra til å fremme helse. Belastninger er faktorer som kan knyttes til helseplager, som mobbing og risikoatferd, mens helseatferd inkluderer vaner som kan påvirke helsen, som kosthold og fysisk aktivitet. Denne inndelingen vil gå igjen som en rød tråd gjennom avhandlingen. Resultater: Analysene i avhandlingen avdekket en tendens i opphopning av belastninger, og manglende ressurser hos ungdommer med fysiske og psykiske helseplager. Faktoranalysen viste at ungdommer med psykiske helseplager rapporterer om høyere forekomst av fysiske helseplager, lavere grad av tilfredshet og skoletrivsel, dårligere familieøkonomi og at de i større grad blir utsatt for eller er involvert i mobbing. Ungdommer med fysiske helseplager har oftere tilleggsbelastningene psykiske helseplager, lavere grad av tilfredshet og skoletrivsel, samt noe høyere forekomst av problematferd, sammenlignet med andre ungdom. Det mest distinkte fellestrekket hos ungdom med helseplager, er tilstedeværelsen av både fysiske og psykiske helseplager. Enkelte av variablene knyttet til fysiske og psykiske helseplager hadde en viss/ middels korrelasjon, noe som kan forklares med psykosomatiske helseplager. Blant variablene som hadde en viss/ middels korrelasjonskoeffisient, kan blant annet angst, depresjon, stress og menstruasjonsplager være underliggende årsaker. Faktorkorrelasjonene viste jevnt over at påvirkningsfaktorene har høyere korrelasjoner til psykiske helseplager, enn til fysiske helseplager. Dette kan skyldes flere forhold; at ungdommer i større grad utsettes for psykiske belastninger, fremfor fysiske, at ungdommer generelt har bedre fysisk helse enn psykisk helse eller at ressurser, belastninger og helseatferd har en mer umiddelbar påvirkning på den psykiske helsen, sammenlignet med den fysiske helsen. Regresjonsanalysen avdekket at å ha dårlig råd, å ikke ha minst en venn, samt å bli utsatt for tradisjonell eller digital mobbing mer eller mindre dobler sannsynligheten for to eller fysiske helseplager. I arbeidet for å utjevne sosiale helseforskjeller blant ungdom i Telemark, er tiltak som retter seg mot tidlig forebygging på mange arenaer fremdeles viktig. Man bør fokusere både på tiltak som retter seg direkte mot fysisk og psykisk helse, gjennom skolehelsetjenesten og helsestasjon, men også sette inn ressurser på andre områder som kan påvirke ungdoms helse slik som skoletrivsel, tilfredshet, familieøkonomi og tiltak mot mobbing. På “bakkeplan” kan disse tiltakene innebære bedre oppfølging på skolen gjennom økt voksentetthet (flere lærere, helsesøstre og miljøarbeidere) og økt kompetanse på barn og unges psykososiale miljø på skolen. Tidlig intervensjon ved mobbing med klare retningslinjer for tiltak, og eventuelle sanksjoner mot skolen dersom ikke mobbingen opphører, kan også være effektive tiltak for å bedre barn og unges skoletrivsel. Tiltak for å utjevne de økonomiske forskjellene gjennom for eksempel gratis fritidsordninger for lavinntektsfamilier kan bidra til at ungdom i mindre grad rammes av konsekvensene av dårlig familieøkonomi. Man bør med andre ord øke beskyttelsesfaktorene og minske risikofaktorene, og da særlig blant unge med dårlig familieøkonomi, som blir utsatt for mobbing, som har få venner eller andre som kan være i risikosonen for å utvikle dårlig fysisk og psykisk helse.