| dc.description.abstract | Fire av fem spedbarn i Norge gis industriprodusert mat. Å lage mat til spedbarnet er i vårt
moderne samfunn i stor grad overlatt til industrien. Denne kvalitative undersøkelsen
studerer hvilke opplevelser og tanker foreldre har i forhold til spedbarnsmat og
introduksjon av fast føde til barnet. Problemstillingen er:
- Hvordan opplever mødre veiledning om spedbarnsmat?
Studien utforsker hvilken informasjon mødre får om spedbarnsmat, og fra hvilke kanaler,
og søker å vise faktorer som påvirker valgene de tar.
Teorigrunnlaet er Banduras teori om endring i helseadferd og mestringsevne (selfefficacy),
som omhandler de prosessene som setter mennesker i stand til å ta ansvar for
egen helse. Videre benyttes noe teori om fremmedgjøring fra blant annet Erich Fromm og
Jürgen Habermas.
Studien har et kvalitativt design med en hermeneutisk tilnærming for å få forstå hvordan
spedbarnsmødre opplever og erfarer veiledning rundt barnemat. Fokusgruppeintervju,
flerstegsfokusgruppeintervju og individuelle intervju er brukt for å innhente data.
Intervjuene er fortolket hermeneutisk og analysert etter inspirasjon fra Steinar Kvale og
Svend Bringtman.
Studien viser at mødre savner at spedbarnsmat blir satt på dagsorden, og at de ønsker mer
informasjon om dette fra helsestasjonen. Der de ikke får informasjonen de trenger fra
helsestasjonen, søker de veiledning og råd i barselgruppen, fra internett eller spør sin egen
mor. Mødrene forteller at de ble inspirert av hverandre i barselgruppen. Studien indikerer
også at de var mer fornøyde, opplevde mestring, hadde følelse av kontroll og trygghet når
de laget spedbarnsmat fra grunnen av.
Dersom man skal jobbe i tråd med prinsippene i helsefremmende arbeidet og
Folkehelseloven, impliserer dette at helsestasjonen bør støtte og oppmuntre foreldre til å
lage mer spedbarnsmat fra grunnen av. Ut i fra studien ser jeg at informantene med fordel
kan gis bekreftelse på at de gjør ting riktig, og slik bli trygge på egne avgjørelser. | nb_NO |
