Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFjære, Harald
dc.date.accessioned2018-04-05T06:48:02Z
dc.date.available2018-04-05T06:48:02Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2492694
dc.description.abstractPå 1600-tallet var metalleksport Norges tredje viktigste eksportnæring. Den ustabile krigspolitiske situasjonen, ikke bare i Norden, men også i Europa som helhet, gjorde det nødvendig å satse stort på rustningsindustrien. Et merkantilistisk tenkesett kan også se ut til å ha preget sentraladministrasjonen i Danmark-Norge. Denne økonomiske tenkemåten heftet ved politikken i Europa i tidlig nytid, og dreide seg, i grove trekk, rundt virkemidler for å øke statens styrke og makt gjennom anvendelse av en rekke proteksjonistiske grep. Man oppfattet den mengde edle metaller man kunne skaffe til landet som uttrykk for landets rikdom og velde. Det var derfor knyttet stor prestisje til at staten drev sine egne metallforedlingsforetak. Bergverksindustri kan på den måten vel så mye sies å være knyttet til statsbygging, som til fortjeneste. Under en slik kontekst, og med dette for øyet, ble en rekke jernverk etablert her til lands i det syttende århundre. Blant jernverkene som ble etablert i Norge, var det et som skulle overgå dem alle i størrelse, og bidra med 1/5 av den totale produksjonen av jern her til lands, nemlig Ulrik Fredrik Gyldenløves jernverk i Larvik grevskap. I et av grevskapets mer bortgjemte avkroker, ble det etablert et hammerverk de færreste i dag har hørt om, et hammerverk som fungerte som en viktig underavdeling til det store greveeide Fritzøe jernverk, nemlig Hagnes hammerverk. Gyldenløves hammerverksetablering i Hedrum, skulle vise seg å bli en konkurrerende faktor til de lokale bøndenes etablerte interesser og gamle, hevdvunne rettigheter. Gyldenløve fikk forholdene for sin jernverksgeskjeft lagt godt til rette gjennom privilegier fra kronen, og rådde i stor grad over allmuen i amtet i egenskap av sin tittel som greve av Brunla amt og stattholder av Norge. Bøndene i amtet ble underlagt en viss grad av arbeidsplikt, og måtte på flere områder se at grevens egeninteresser gikk foran deres egne næringsinteresser. Fra grevens side ble det argumentert med at, en slik framferd var til helhetlig gagn for staten, og dermed til syvende og sist også for allmuen. Dette resulterte imidlertid i stille sivil ulydighet mot øvrigheten blant bøndene som sognet til Hagnesverket. Omstilling fra den godt betalte sagbruksvirksomheten til den mindre profitable- og mer arbeidsomme kullframstillingen, som skulle gagne grevens jernverksvirksomhet, ser bl.a. ut til å ha vært en kime til misnøye blant bondebefolkningen i Hedrum og omegn, og bidro til lysskye virksomheter som ulovlig hogst og salg av skurd. Til tross for dette gagnet også grevens hammerverksetablering i Hedrum de lokale bøndene, bl.a. i form av en forutsigbar inntekt, samt etablering av fast skole i egnen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Sørøst-Norgenb_NO
dc.subject1600-talletnb_NO
dc.subjectlokalhistorienb_NO
dc.subjectLarviknb_NO
dc.subjectkildestudienb_NO
dc.titleHagnes Hammerverk - en biografi over hammerverket, og en historisk kildekritisk studie av de lokale bøndenes forhold til verketnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nb_NO
dc.source.pagenumber117nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel