Delt glede er dobbel glede, delt sorg er halv sorg. En kvantitativ studie av sammenhengene mellom skjermtid, vennskapsrelasjoner og psykiske helseplager
Abstract
Bakgrunn for valg av tema og problemstilling:
Avhandlingens tematikk er kommet i stand som et svar på den rådende bekymring i samfunnet over ungdommers psykiske helse. Bekymringen er videre satt i sammenheng med at ungdommer synes å bruke mindre tid på venner og mer tid på skjermaktiviteter. Formålet med avhandlingen er å kaste lys over sammenhengen og derved gi et bidrag til en økt kunnskap på fagfeltet som kan danne grunnlag for bedre yrkesutøvelse både gjennom forebyggende og tiltaksrettet arbeid. Min problemstilling er som følger:
«Hvilke sammenhenger finnes mellom psykiske helseplager, skjermtid og vennskapsrelasjoner hos ungdom i Telemark?» For å svare problemstillingen har jeg utarbeidet følgende forskningsspørsmål:
1. Hva er sammenhengen mellom skjermtid og psykiske helseplager hos ungdom i Telemark?
2. Hvordan henger vennskapsrelasjoner sammen med psykiske helseplager hos ungdom i Telemark?
3. Beskytter vennskapsrelasjoner mot eventuelle negative effekter av mye skjermtid på den psykiske helsen for ungdom i Telemark?
4. Hva betyr kjønn og opplevd fattigdom for forholdet mellom skjermtid, vennskapsrelasjoner og og psykiske helseplager?
Metode:
Problemstillingen fordrer en breddekunnskap og det tas derfor utgangspunkt i kvantitative data fra Ungdata-undersøkelsen i Telemark i 2015. Dataene bygger på selvrapporteringer fra ungdomsskoleelever og vil i avhandlingen bli analysert gjennom statistikkprogrammet SPSS 24.
Teoretisk ramme:
Det teoretiske rammeverket for avhandlingen har primært en sosiologisk forankring. Det tas utgangspunkt i tidligere forskning omkring temaene skjermtid, vennskapsrelasjoner og psykiske helseplager og avhandlingen gis en forståelsesramme der sosiologiske teorier på den ene siden beskriver individet i lys av klasse, roller og tradisjoner og på den den andre siden i lys av individualisering, globalisering og risiko. Det teoretiske rammeverket danner grunnlag for drøfting av avhandlingens empiri.
Resultater:
Sammenhengen mellom skjermtid og psykiske helseplager viste at økt skjermtid predikerer økte psykiske helseplager. Det å ha nære venner, være fornøyd med vennene sine og oppleve støtte fra dem er faktorer som henger sammen med et redusert nivå av psykiske helseplager. Hvor ofte de unge var sammen hjemme hos hverandre eller om de var sammen med en til to venner eller i en gjeng, hadde lite å si. Videre viste analysen at det å ha nære venner eller å være fornøyd med vennene sine bare i begrenset grad kunne redusere den negative sammenhengen mellom økt skjermtid og psykiske helseplager. Kontrollert for kjønn og fattigdom så viste analysene en sterkere sammenheng mellom skjermtid og psykiske helseplager for jenter, at det å være fornøyd med vennene sine hadde en større reduserende effekt mot psykiske helseplager for jenter enn for gutter, samt at det å ha nære venner i mindre grad reduserte omfanget av psykiske helseplager