Ungdoms ulike forutsetninger. En kvantitativ undersøkelse av sammenhengene mellom sosioøkonomisk bakgrunn, psykososialt stress og psykiske helseplager hos unge i Telemark

Abstract

Tema for denne masteravhandlingen er sosial ulikhet i psykisk helse blant ungdom i Telemark. Sosial ulikhet i helse dreier seg om en systematisk og veldokumentert skjevfordeling i samfunnet der de som befinner seg i høyere sosiale posisjoner (ofte omtalt som personer med høy sosioøkonomisk status) har gjennomgående bedre helse sammenliknet med de som befinner seg i lavere sosiale posisjoner (personer med lavere sosioøkonomisk status). Det er videre påvist et systematisk mønster der helsa forverres for hvert trinn ned på en tenkt sosioøkonomisk stige. Dette omtales som den sosiale gradienten. Gjeldende masteravhandling undersøker hvordan psykiske helseplager varierer med sosioøkonomisk bakgrunn blant ungdom i Telemark og tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan er sammenhengene mellom ungdom i Telemark sin sosioøkonomiske bakgrunn, og deres opplevelse av psykiske helseplager? Hensikten med masteravhandlingen er todelt. For det første undersøkes det hvorvidt det finnes sosiale helseforskjeller i psykiske helseplager i Telemark, og i så fall om denne skjevfordelingen følger en sosial gradient. For det andre undersøkes det om en eventuell sammenheng mellom sosioøkonomisk status og psykiske helseplager kan forklares med variasjoner av stress i ungdommenes psykososiale miljø, med fokus på følgende psykososiale stressfaktorer: Mobbing, det å ikke ha venner, konflikt mellom foreldre og lav tillitt til foreldre. Avhandlingens metode følger et kvantitativt design og benytter tall fra Ungdataundersøkelsen - gjennomført i Telemark våren 2015. Analysen bygger på svar fra 7232 ungdom i aldersgruppen 8.klasse til 1. klasse videregående.. De bivariate analysene viser sosiale forskjeller i psykiske helseplager blant ungdom i Telemark. Mine analyser viser imidlertid ingen tydelig sosial gradient. For enkelte depressive symptomer er det dessuten ikke-signifikante forskjeller, og tendenser til en motsatt sosial gradient. Dette gjaldt for de symptomene som kanskje kan knyttes til ungdommenes opplevelser av ytre press og krav. Multivariate analyser viser at noe av sammenhengen mellom SØS og psykiske helseplager er indirekte og kan forklares med at disse ungdommene opplever mer psykososialt stress; mobbing, det å ikke ha venner, konflikt mellom foreldre og lav tillitt til foreldre. I den teoretiske drøftingen av oppgaven diskuteres disse funnene i lys av tre ulike forklaringstilnærminger på sosiale helseforskjeller. Materialistiske forklaringer, helse- og atferdsforklaringer og psykososiale forklaringer. I tillegg drøftes funnene og forklaringstilnærmingenes relevans opp imot sentrale trekk ved samtiden. Avhandlingens funn indikerer at det i arbeidet med å redusere psykiske helseplager og fremme god psykisk helse blant ungdom, er viktig å rette seg mot alle sosiale lag i samfunnet. Avhandlingen viser dessuten at det er viktig både å redusere de materielle ulikhetene, men kanskje viktigere, - bekjempe andre vansker som gjerne henger sammen med det å være en del av en familie med lavere sosioøkonomisk status; det å oppleve konflikt mellom foreldre, ha lav tillitt til foreldre, bli mobbing og det å ikke ha venner.