«Skam skaper dyktige maskører» (Jo Nesbø, 1998) En studie av oppveksten til barn av alkoholikere

Abstract

Tittel, formål og problemstilling. Tittel på oppgaven er «Skam skaper dyktige maskører – en studie av oppveksten til barn av alkoholikere.» Hovedproblemstillingen er: «Hvilke faktorer innenfor skyld og skamfølelse kan ha betydning for at barn av alkoholikere ikke søker hjelp, og hvilke faktorer kan bidra til at de klarer seg godt i voksenlivet til tross for at de ikke har søkt hjelp?» Som følge av hovedproblemstillingen dukket dette forskningsspørsmålet opp: «Hvordan kan man oppdage disse barna på et tidlig tidspunkt, og forebygge fremtidige vansker?» Formålet med denne oppgaven er å bidra til økt kunnskap og forståelse for hvordan barn av alkoholikere opplever fenomenene skyld og skam, og hvorfor de ikke ber om hjelp. Videre hvilke tegn man skal se etter hos disse barna og forebygge utvikling av fremtidige vansker. Teoretisk forankring. Jeg har valgt en fenomenologisk tilnærming i oppgaven. Fenomenologi er en metode som belyser essensen av fenomener slik de fremkommer i verden. I oppgaven min ønsker jeg å belyse informantenes opplevde erfaring med begrepene skyld og skam, for deretter å knytte det til problemstillingen min. For å nyansere datamaterialet har jeg anvendt teori om syn på barndom, alkohol og dets konsekvenser, skyld og skam, resiliens, kritikk og utilstrekkelighet, flinkhet og hjelpeapparatet. Metode. I oppgaven har jeg brukt en kvalitativ analyse som metode, for å få tak i meningen i hva informantene forteller. Jeg intervjuet 8 voksne barn av alkoholikere. Etter å ha lest meg opp på relevant teori om fenomenene jeg ønsket å undersøke, utarbeidet jeg en intervjuguide basert på denne teorien. Ved gjennomføring av intervjuene, ble det tatt opp på lydbånd, deretter transkribert og fortolket. I analysen presenterer jeg informantene og datamaterialet, kobler deres opplevelser sammen med teori og belyser og drøfter dette, og setter det inn i en sammenheng for å besvare problemstilling og forskningsspørsmål. Analyse og presentasjon av informantene. For å analysere datamaterialet fra intervjuene har jeg tatt utgangspunkt i Kvale og Brinkmann (2009) sine seks analysetrinn. Videre har jeg benyttet meg av en eklektisk analyseform, som vil si å bevege seg fritt mellom forskjellige analytiske begreper og teknikker, og benytte en rekke blandede tekniske diskurser. Konklusjon. Konklusjon på min problemstilling, er at faktorer som kan ha betydning for at barn av alkoholikere ikke søker hjelp er at de tidlig lærer at de ikke skal snakke om det. Lojaliteten til foreldrene er så sterk, at det er sjeldent de forteller noen om det. De kan være redde for konsekvensene av hva som vil skje om de sier noe. Da det ofte ikke blir satt ord på hjemme og de ser foreldrene er opptatte av å opprettholde en fin fasade utad, tror de heller ikke at de får lov til å si noe, da de skjønner at dette er en hemmelighet. De er redde for hvordan det vil bli tatt imot av andre, og hva andre vil tro og tenke om dem. De er redde for å tape ansikt og bli avslørt og syns det er flaut. De tror de er alene om å ha det slik, og at det som går galt i livet er deres skyld. De føler seg ikke verdt å være glad i å elske, noe som gir en lav selvfølelse. De er redde for å bli sett på med et kritisk blikk, og at de ikke lever opp til forventningene andre har til dem. De er redde for å skuffe andre. Faktorer som kan bidra til at barn av alkoholikere klarer seg godt i voksenlivet til tross for at de ikke har søkt hjelp, er blant annet at noen er mer resiliente og motstandsdyktige enn andre. De er mer robuste og takler utfordringer på en annen måte enn andre kanskje ville ha gjort. De har blitt mer sett, og hatt noen som har vært ekstra betydningsfulle for dem i oppveksten. De har også hatt tilstrekkelig med styrke i beskyttelsesfaktorene sett i forhold til risikofaktorene. For å oppdage disse barna på et tidlig tidspunkt slik at man kan forebygge fremtidige vansker, er det viktig å kjenne til hvilke tegn man skal se etter hos disse barna. Dette kan være barn som kan være utagerende, aggressive, innadvendte, stille, flinke, tankefulle, de ønsker å bli sett og søker gjerne oppmerksomhet hos voksne, de kan ha psykosomatiske plager, de vi ikke hjem etter å ha vært på besøk, eller de vil bare hjem. De tar ikke med seg venner hjem, er veldig lojale mot foreldrene, man får en rar magefølelse på at det er noe med disse barna, og de kan ha problemer med magen og hyppige toalettbesøk. For å forebygge fremtidige vansker hos barn av alkoholikere, er det som sagt viktig å kjenne til tegn og signaler man kan se etter hos disse barna. Det er viktig å snakke om rusbruk med barna allerede i barnehagen, også med foreldrene om deres holdninger til alkohol. Ved å snakke mer åpent om alkoholproblemer i samfunnet, vil man kunne redusere tabuforestillingene og øke forståelsen i samfunnet. Det er viktig å tørre å se og snakke om det som er vanskelig. En måte å gjøre det på med barn, er å snakke med barn om det i historieform. Man må være lydhør og bekreftende overfor barnet, ta det på alvor. Om man mistenker at barnet bærer på noe det ikke vil snakke om, er det viktig å etterspørre om det trenger noen å snakke med. Ved mistanke om alkoholmisbruk i familien er det viktig å melde fra til barneverntjenesten. Et godt samarbeid mellom de instansene som er i kontakt med barn er viktig. Det er økt fokus på dette i dag, og det er viktig å fortsette den gode utviklingen. Det å være til stede for barn, se deres behov og være en trygg voksen barnet kan få en god relasjon til, er også veldig forebyggende i seg selv.