| dc.description.abstract | Bakgrunn/Hensikt med oppgaven: For innvandrere og flyktninger er gode norskferdigheter og kjennskap til det norske samfunnet ofte en forutsetning for arbeid og utdanning. For å få til dette på best mulig måte er det igangsatt tiltak for å arbeidsrette norskopplæringen. Da det er lite kunnskap om hvordan de involverte opplever økt arbeidsretting og hvordan det kan påvirke norskopplæringen, var det ønskelig å undersøke dette fenomenet.
Problemstilling: «Hvilken betydning opplever ansatte og elever ved voksenopplæringen i en stor norsk kommune at arbeidsretting av norskopplæringen har for norskopplæringen for innvandrere og flyktninger?»
Teorigrunnlaget: Urie Bronfenbrenners sosialøkologiske modell ble brukt som teoretisk rammeverk, med Daniel Stokols sosialøkologiske tilnærming og settingstilnærming som utfyllende litteratur. Den sosialøkologiske modellen har et tydelig fokus på individets forutsetninger, ressurser og personlige egenart i samspillet med omgivelsene. Dette er relevant for å forstå hvordan ulike forhold på ulike nivåer/systemer kan være av betydning for hvordan ansatte og elever opplever arbeidsrettet norskopplæring i praksis.
Metode: Kvalitativ metode med en hermeneutisk tilnærming er benyttet, med semistrukturert intervju som datainnsamlingsmetode. Det ble rekruttert 10 informanter; rektoren ved voksenopplæringen, samt 3 lærere og 6 elever fra ulike klasser/avdelinger.
Hovedfunn/resultat: Samtlige av informantene mente arbeidsrettet norskopplæring var veien å gå for å oppnå god språkopplæring. Individuelle forhold og forhold i de fysiske og sosiale omgivelsene ble vurdert til å være av betydning for at arbeidsretting skal kunne gi en optimal og vellykket norskopplæring. For å oppnå god norskopplæring er det vesentlig at elevene er motiverte. Det bør arbeidsrettes nok i undervisningen, og være en sammenheng mellom opplæring i klasserom og praksis. Elevene bør også ha en god praksisplass med tett oppfølging. Det er også viktig med god organisering og samarbeid mellom skolen og andre eksterne aktører.
For få en enda bedre språkutvikling hos innvandrer og flyktninger peker funnene på at det bør bli et likt tilbud om praksis i regi av voksenopplæringen, ikke bare et tilbud for elever i introduksjonsprogrammet. Praksisplassene burde bli mer relevante i forhold til interesser og bakgrunn, og elevene må få tid til å opparbeide et norskgrunnlag før de plasseres ut, for å ha utbytte av praksis. | nb_NO |
