Kartlegging av snøbare rabber og vinterbeite i Brattefjell- Vindeggen

Abstract

Her gis en underveis-rapport om arbeidet med å utvikle en metode for å estimere tilgjengelige vinterbeiteressurser for villrein, i hovedsak basert på fjernanalyse (satellittbilder og ortofoto), supplert med feltregistreringer direkte på nettbrett. Metoden er forvaltningsrettet, og skal gi nødvendige data og kunnskapsgrunnlag for strategisk viktige beslutninger, men uten for store krav til tidskrevende og kostbart faglig felt- og analysearbeid. Skriftet oppsummerer erfaringer og resultater av feltarbeid, jakten på det «gode» satellittbildet, metoder for avgrensing av eksponerte snøbare rabber og klassifikasjon av vegetasjonen på disse rabbene. Det er foreløpig begrenset med egnede satellittbilder med høy oppløsning (10 x 10 m piksler), fordi denne satellitten er ny (Sentinel-2A; 2016). Denne situasjonen vil raskt bedre seg. På satellittbilder avgrenses først snøbare områder som er tilgjengelig vinterbeite i en ‘normal’ vinter. Satellittbilder gir denne informasjonen med stor presisjon. Klassifikasjon av arealtyper (vegetasjon, impediment) innenfor disse snøbare områdene gjøres først i felt, direkte på nettbrett, og på utvalgte rabber innenfor vinterbeiteområdet. Vi benytter ortofoto fra sommersesongen som kartgrunnlag til feltarbeidet. Feltarbeidet inkluderer også måling måling av lavmatte tykkelse på vinterbeitene. Disse referanse data fra felt bidrar senere til en heldekkende klassifikasjon av homogene areal på satellittbilder (‘segmentering’). Vi nytter foreløpig 9 arealtyper med hovedtypene grasdominert, lavdominert, lyngdominert, dvergbjørk og impediment (> 75%). Hovedtypene deles videre i hhv. 0-20% og 21-75% impediment. Med økende krav til antall arealtyper, vil arbeidsinnsats og krav til data måtte øke betydelig. I Brattefjell-Vindeggen har vi foreløpig analysert et areal (> 21 000 da) i nord hvor satellittbilder var velegnet. Lavhøyden er gjennomgående liten, mindre enn 2 cm, og antyder slitte lavmatter. Ca. 4 % av det kartlagte området var snøbart og lett tilgjengelig lav vinterbeiter for villreinen. Dersom dette er representativt for resten av området, kan det på ettervinteren være i overkant av 14 km2 med snøbare vinterbeiteområder i B-V. Dette estimatet er sannsynligvis i overkant, ettersom det kartlagte området er et typisk vinterbeiteområde.