| dc.description.abstract | Bakgrunn og hensikt: For røntgen av hofte, er innskutt3bildet det mest dosekrevende, fordi strålingen må diagonalt gjennom kroppen. Det er mer vev å komme i gjennom, enn ved andre metoder. Ved hoftebrudd og kontroll av hofteoperasjoner brukes denne metoden, slik at det affiserte benet kan ligge i nøytral stilling. Det er vanskelig å oppnå gode bilder, særlig på kraftige pasienter. En litteraturgjennomgang indikerer mulighet for å øke bildekvalitet og redusere dose ved bruk av air3gap teknikk i steden for raster. Vi vil undersøke om innføring av air3gap teknikk gir gode nok bilder til at vi kan gå over til dette som standardprotokoll ved innskutt3bilde av hofte. Metoder: 80 konsekutive pasienter ble undersøkt med ny og gammel metode, og bildeparene ble vurdert med preferansemetode av to radiologer (blindet). En ny vurdering ble gjort av to radiografer og to radiologer. 40 av de 80 bildene tatt med ny metode, ble vurdert opp mot ett referansebilde, ved hjelp av Visual Grading Analysis(VGA). Det ble gjort en enkel CDRAD3fantomtest for å evaluere detalj og kontrast for ny og gammel metode. DAP ble notert for 34 pasienter og det ble etablert ny representative dose. Evalueringskjema for praktisk gjennomføring og tidsbruk ved ny metode ble fylt ut av avdelingens radiografer. Etiske hensyn: Pasientstudien er godkjent av Regional Etisk Komité og sykehusets forskningsansvalig. Pasienter er inkludert i studien ved muntlig informert samtykke. Resultater: CDRAD3test: Ny og gammel metode fikk en IQFinv på henholdsvis 2,26 og 1,72. Preferansevurdering: Begge radiologene foretrakk ny metode i 76 av 80 tilfeller. VGA: Bildekvaliteten blir god for normalvektige og de i forstadiet til overvekt. For undervektige pasienter gav ny metode(uten tilpassede parameter) dårligere bilder enn med gammel metode. For overvektige (klasse I og II) gav ikke air3gap metode optimal bildekvalitet hverken for ny eller gammel metode. Ny representativ dose ble etablert, og var redusert med over 50%. Ny metode (posisjonering av utstyr, oppnå gode bilder, tidsbruk) ble evaluert av radiografene ved avdelingen. Ny metode var enklere, og opplevdes som en måte å oppnå bedre bilder. Konklusjon: Bildekvaliteten for air3gap teknikk er god nok til at vi kan innføre den som standard protokoll ved innskutt røntgenbilde av hofte. Protokoll for svært undervektige, samt overvektige(klasse I og II) bør optimaliseres videre. Bedre bildekvalitet er oppnådd for normalvektige og gruppen ”forstadie til overvekt”. Dosen er redusert med mer enn 50 % og praktisk gjennomføring er bedret. | nb_NO |
