Sosiale nettverk og utdanningsvalg - En kvalitativ undersøkelse av sosiale nettverks betydning for ungdoms valg til høyere utdanning

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven omhandler hvorvidt sosiale nettverk er av betydning for ungdoms valg til høyere utdanning. Temaet er valgt fordi det til tross for omfattende utdanningsforskning fortsatt er behov for mer innsikt, og sosiale relasjoner for utdanningsvalg er en interessant innfallsvinkel som sjeldent blir satt i fokus. Oppgaven er kvalitativ, og baseres på et utvalg av 14 avgangselever ved tre ulike videregående skoler i Oslo-området (studiespesialiserende retning). Den metodologiske tilnærmingen er anvendt for å få et mest mulig nyansert bilde av informantenes opplevelse av valgprosessen, samt betydningen av deres sosiale relasjoner ved det nært forestående valget av høyere utdanning. Oppgavens overordnede problemstilling belyses ved å se på om elevenes nettverk bidrar til informasjon om ulike utdanningsmulighet, om informantene opplever sosialt press fra sitt sosiale nettverk samt om de unge opplever støtte og oppmuntring fra sine venner som medvirker i valget til høyere utdanning. I tillegg stilles det spørsmål vedrørende foreldrenes rolle i valgprosessen, samt hvorvidt det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og sosialt nettverk. Datamaterialet er tolket i lys av tidligere teori og forskning, og for å belyse sosioøkonomisk bakgrunn tas det utgangspunkt i Boudons (1974) inndeling i verdi-, kultur-, og sosialposisjonsteori supplert med tidligere og nyere forskning. Sosiale nettverk er også et komplekst forskningsområde, og jeg har valgt å belyse nettverks betydning ved å dele dette inn i allmenn nettverksteori som peker på betydningen av informasjon og støtte, samt studier som belyser sosiale nettverk for skole og utdanningsvalg. Resultatene fra undersøkelsen viser for det første at ungdommenes sosiale relasjoner kan være en viktig ressurs for støtte og oppmuntring til ulike utdanninger, som synes å gi dem selvtillit særlig i de tilfeller der foreldrene har andre fremtidsønsker for sine barn. Flere av informantene forteller at de har lignende utdanningsplaner som sine venner, hvilket kan indikere en konform holdning/sosialt press på å velge utdanning som blir anerkjent av sosiale relasjoner. Informantene opplever sine foreldre som støttende, og det diskuteres om ungdommens ønske om utdanning stammer fra oppmuntring og innflytelse fra foreldrene. Likevel tyder deres beretninger på at råd fra foreldre med høyere utdanning blir lagt mer vekt på enn råd fra de som ikke har tatt høyere utdanning.