Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKobro, Lars Ueland
dc.contributor.authorRøtnes, Rolf
dc.contributor.authorEggen, Fernanda Winger
dc.contributor.authorSkar, Cathrine
dc.date.accessioned2017-11-13
dc.date.available2017-11-13
dc.date.issued2017-11-13
dc.identifier.isbn978-82-7206-447-0
dc.identifier.issn2464-3505
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2463099
dc.description.abstractRapporten er resultatet av ett år med forskning, etterspurt av tre departementer. Hovedfokuset har vært å identifisere barrierer mot sosial innovasjon i den norske velferdsstaten og gi forslag til hva slags innsats som vil kunne redusere slike disse hindre. De tre departementene er Arbeids- og sosialdepartementet, Nærings- og Fiskeridepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. SESAM har gjennomført forskningen sammen med Samfunnsøkonomisk analyse AS og SoCentral. Arbeidet har lagt vekt på å identifisere barrierer og begrensninger slik det oppleves og beskrives av representanter for praksisfeltet selv, ikke bare hva som i mer generelle sammenhenger er rapportert internasjonalt. Vi har benyttet en miks av metoder. Vi har presenterte våre spørsmål og hypoteser både overfor representanter for offentlige finansieringsorganer, NAV, kommunale tjenestemenn og –kvinner, representanter for frivillig sektor og entreprenører. Vi har gjennomført to fokusgruppeintervjuer med 12 deltakere (2 grupper, hver med seks deltakere), en e-postundersøkelse (364 gyldige adresser, 47% svar) og vi har gjennomført en registerdataanalyse basert på et akkumulert datasett som inneholder data fra alle norske offentlige registre, om lokal, regional og statlig finansiering av sosiale foretak. De innsamlede dataene er sammenlignet og diskutert i lys av tilgjengelig og relevant internasjonal litteratur. Samlet sett er det en rekke barrierer og vanskeligheter som synes å være hindringer for veksten av sosialt entreprenørskap i den norske velferdsstaten; noen av dem handler om strukturelle, juridiske og økonomiske forhold, men overraskende stor vekt ble i datamaterialet lagt på holdningsmessige/kulturelle forhold. De sosiale entreprenørene opplever at de i liten grad blir sett og anerkjent for sin innsats og at manglende innsikt og avgrensning av hva sosialt entreprenørskap er i offentligheten fører til usikkerhet og motstand mot å slippe slike krefter fram. Funn av barrierer pekte også mot sosialentreprenørene selv, hvor det fra enkelte aktører både i virkemiddelapparatet og i det sivile samfunn ble pekt på at sosiale entreprenører ofte har litt for enkle og nesten naive forestillinger om hvordan sosiale utfordringer kan løses. Identifikasjon av barrierer blir i rapporten fulgt opp av forslag til tolv innsatser vi mener staten sitter med nøkler til, og som sannsynligvis vil bidra til økt sosial innovasjon gjennom entreprenørskap i det norske velferdssamfunnet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Sørøst-Norgenb_NO
dc.relation.ispartofseriesSkriftserien fra Høgskolen i Sørøst-Norge;14
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/
dc.subjectsosialt entreprenørskapnb_NO
dc.titleStatlige rammevilkår på ramme alvor. Sosialt entreprenørskap i norsk offentlig kontekstnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holder© 2017 Lars Ueland Kobro, Rolf Røtnes, Fernanda Winger Eggen og Cathrine Skarnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Social work: 360nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/