| dc.description.abstract | Hensikten med denne masterstudien har vært å utvikle kunnskap om hva i booppfølging som bidrar til at beboere med samtidige rus og psykiske lidelser (ROP- lidelser) klarer å bli boende i egen bolig over tid. Det er en kvalitativ studie som har et beskrivende og utforskende design og det er arbeidsmetodene til et booppfølgingsteam som undersøkes. Utvalget var alle deltagerne i et booppfølgingsteam, i alt 4 ansatte. Datainnsamlingen ble gjort med flerstegs-fokusgruppeintervju. Alle intervjuene er transkribert og transkripsjonene er analysert med utgangspunkt i Graneheim og Lundman (2003) sin fremgangsmåte for tematisk innholdsanalyse. Dette innebærer å identifisere, analysere og formidle mønstre i datamaterialet. Frivillighet, informert og muntlig/skriftlig samtykke og konfidensialitet er ivaretatt i hele evalueringsprosessen. Hovedfunnene i studien er hva teamet opplever som sitt grunnlag for arbeidet og hvordan de gjør arbeidet i praksis. Teamet bygger først tillitsfulle relasjoner til beboerne, slik at de får anledning til å få tak i hjelpebehovet. Så bygger de sine tjenester rundt beboerens behov, slik de er definert av beboer. Tjenestene preges av de rause rammebetingelsene som kjennetegnes av tilgjengelighet, tid, og fleksibilitet. Teamet demonstrerer betydningen av personlig kompetanse, spesielt i forhold til å vite hvem man selv er, hvordan man er i møte med andre og å åpne opp for det som skjer i det mellommenneskelige rom når man legger vekk mål og planer for endring. De ansatte byr på seg selv og bidrar som medmennesker, og ikke eksperter. Gjennom å praktisere sine verdier på denne måten, lykkes de med å gi langvarige, integrerte og sammenhengende tjenester til en målgruppe som mange andre ikke når. Teamets organisering, verdisyn og praktiske utførelse harmonerer i stor grad med helsepolitiske føringer for booppfølging og med prinsippene for recovery-orienterte tjenester | nb_NO |
