Individuell jobbstøtte i bedringsprosesser Arbeid og psykisk helse: Deltakererfaringer fra IPS på Østlandet
Abstract
Bakgrunn: Denne studien er en tverrsnittsundersøkelse av erfaringer fra fem arbeidssøkere med moderate til alvorlige psykiske lidelser på Østlandet. Studien ble utført samtidig med avslutningen av dette nasjonale Individual Placement and Support (IPS)prosjektet 2013-2016. Hensikt: Belyse betydningen av brukermedvirkning i psykisk helsearbeid og arbeidsrehabilitering. Funnene presenteres i tre deler: Hva som er til hinder for det å komme i arbeid, hva som er til hjelp for å bli i arbeid, og til sist hvilken innvirkning arbeid kan ha på deltakernes bedringsprosesser. Teoretisk forankring: Bedringsprosesser (eng: recovery) er lagt til grunn som perspektiv med fokus på sosiale, individuelle og kontekstuelle faktorer. Studien vektlegger perspektivet til arbeidssøkerne. Teori om arbeidsrehabilitering, IPS, Salutogenese, brukermedvirkning og sammenlikning av funn med aktuell forskning danner grunnlaget for studien. Metode: Det er anvendt et kvalitativt forskningsdesign. Datainnsamling ble gjennomført med intervju av fem personer. Ved analyse av transkriberte intervjuer er det anvendt fenomenologisk-hermeneutisk metode etter modell fra Malterud. I studien er det redegjort for teoretisk og praktisk utførelse av tekstkondenseringen. Funn: Studiens viktigste funn pekte på betydningen av at (1) IPS-metoden ga personlig og varig oppfølgning av deltaker og arbeidsgiver, før, under og mellom ansettelser. (2) At arbeidstid og arbeidets intensitet var tilstrekkelig tilpasset, hvilket muliggjorde deltakelse i arbeidslivet gjennom å forebygge tilbakefall. (3) Til sist beskrev deltakerne det som viktig for dem at deltakelse i arbeidslivet kunne redusere plager fra psykisk lidelse. Konklusjon: Erfaringer analysert i denne studien tyder på at det er virksomt med høy grad av brukerdeltakelse ved arbeidsrehabilitering. Dette pekes ut som et grunnfjell i psykisk helsearbeid og arbeidsrehabilitering. Studiens drøfting understreker betydningen av trygge relasjoner og verdien av at personell strekker seg utover det som forventes av deltakerne. Erfaringer formidlet i denne studien ser ut til å speile at IPS-metoden, både forskningsmessig og praktisk sett står på et slikt grunnfjell av brukermedvirkning. IPS metodens kvalitetskontroll med deltakerinnflytelse fra utvikling til gjennomføring, kan være noe av grunnen til, at deltakere beskriver IPS-metoden som til hjelp og nytte ved arbeidsrehabilitering