| dc.description.abstract | Bakgrunn: Medisiner er nøkkelkomponent i akutt behandling av psykisk lidelse, samtidig følger bare om lag 50% opp den medikamentelle behandling etter én måned. Det er ikke bare interessant, men også særs viktig å få innblikk i erfaringer med medikamentell behandling. Studier peker på mange ulike årsaker til frafall i behandlingen, men alle ønsker informasjon om medisin før behandling igangsettes, de fleste ønsker valgmuligheter og et flertall ønsker å medvirke i beslutning som angår medisinering. Hensikt med studien er å undersøke hvilke opplevelser og erfaringer mennesker med psykiske helseproblemer har med medikamentell behandling av egen lidelse og hvordan de har opplevd samarbeidet med sin medisinansvarlige. Teorigrunnlag: Studiet bygger på aktuell faglitteratur om brukermedvirkning i medikamentell behandling i psykisk helsevern og offentlige publikasjoner. Funnene belyses av tidligere forskning om brukermedvirkning i medikamentell behandling. Metode: Det ble anvendt kvalitativ metode med fokusgruppeintervju basert på fenomenologisk tilnærming og hermeneutisk tolkning av datamaterialet. Intervjuene ble analysert etter analysemetoden tematisk analyse (TA) slik Braun & Clark beskriver det (2006). Resultat: Rett medisin gir god hjelp, men den positive opplevelsen med daglig medisinering avtar med tiden. Medisinen sin effekt synes å avta og bivirkningene sine konsekvenser blir tydeligere. Fedme som resultat av medisinering ble opplevd som mest plagsom. Informasjon om bivirkninger i forkant av medisinering var mangelfull. De opplevde å bli påført skyld og føle skyld når medisineringen ikke fungerte. Initiativ til nedtrapping kom aldri fra lege. Ingen av deltakerne hadde erfart SDM i møte med sin fastlege. Studien viser en sykdomsorientert lege med medisinering som hovedfokus. Deltakere ønsket et mer holistisk fokus og samtaleterapi i tillegg til eller istedenfor medisiner. Deltakere opplever at medisiner kom i veien for egentlig hjelp og bedring. | nb_NO |
