| dc.description.abstract | Lavbeiter er regnet som et viktig næringsgrunnlag for villreinen (Rangifer tarandus), og mengde og tilgjengeligheten til vinterbeite regnes som viktig for et områdes bestandsmål. Lavens gjenvekst er langsom og artene er sårbar for overbeiting. Tatt i betraktning villreinens årlige inntak av lav og antatt lavproduksjon på Hardangervidda har ikke observerte lavmatter gjenspeilet beregnet produksjonsoverskudd. Det er antatt å skyldes at dyrene spiller bort vesentlige mengder med lav. Størrelsen på dette spillet regnes som en usikker faktor. Målsetningen ved dette studiet var å undersøke spillet av lav og annen vegetasjon og kvantifisere variabler ved vinterbeitegroper i ulike subområder i Hardangervidda øst, Brattefjell-Vindeggen og Setesdal Austhei, nord.
Beitegropene ble lokalisert ved praktiske søk i felt hvor rein var observert visuelt eller ved hjelp av punktregistreringer av GPS-merkede dyr. Denne typen feltarbeid er svært utfordrende. Nedbør og vind dekker raskt til beitegroper, og feltundersøkelser lot seg ikke gjennomføre i perioden nov-jan i to påfølgende vintre. Ulike karakteristikker og miljø- og biologiske variabler til gropene ble registrert før det løse spilte plantematerialet ble samlet inn. Materialet ble så analysert.
Resultatene omfatter prøver fra 58 beitegroper fra i hovedsak tre forskjellige fjellområder, Hardangervidda (2 subområder), Brattefjell-Vindeggen (3 subområder) og Setesdal-Austhei (ett subområde). Undersøkelsene som alle ble gjort i siste halvdel av vinterperioden (feb.-apr.) viser at beitegropene ofte består av beitede felt i allerede snøbare felt (1. kantgroper) hvor dyrene har gravd seg innover i snødekket kant. Forskjeller i snødekkets karakter og fordeling på beiteressursene synes å være viktig for om dyrene kraver fysiske groper (2. snøgroper) og i hvilken grad vegetasjonen spilles bort. Det spilles mer ved snøgroper, men kun 17 av 58 undersøkte groper var snøgroper. I snitt spilles det 17,92 g. pr. grop (SD = ±26,45, n = 58). Kvitkrull (Cladonia stellaris), lys- og grå reinlav (Cladonia arbuscula og C. rangiferina), og dvergbjørk (Betula nana) var de artsgruppene som opptok størst vektandel i det totale spillet.
Det ble observert et annet bilde av lavbeitegrunnlaget i Setesdal Austhei enn i de andre subområdene. Lavmattene var svært nedslitte og det synes som om dyrene beiter på snøfrie rabber og på annen vegetasjon vinteren igjennom. | nb_NO |
