Mellomlederes balanse mellom arbeid og fritid
Abstract
Sammendrag
Bakgrunn: Studien ser på motsetningene mellom arbeid og fritid i dagens arbeidsliv. Grunnet
samfunnsutvikling opplever mange arbeidstakere kravene fra arbeid og fritid som uforenelige.
I tillegg innebærer mellomlederrollen en skvis mellom krav fra ledelsen over dem og ansatte
under dem, som igjen kan ha negativ innvirkning på deres arbeids-fritids-balanse.
Formål: Hensikten med studien er å tilføre kunnskap rundt individuelle, sosiale og
strukturelle faktorer som påvirker mellomlederes balanse mellom arbeid og fritid.
Problemstillingen som er undersøkt er: "Hvordan klarer mellomledere å skape en
tilfredsstillende balanse mellom arbeid og fritid?"
Metode: Problemstillingen er blitt besvart gjennom å utføre en kvalitativ studie.
Datainnsamlingen har foregått gjennom åtte dybdeintervju med mellomledere i fire ulike bedrifter. Analysen var inspirert av Graneheim & Lundmans (2004) fem analysesteg, og endte
opp med både manifeste og latente kategorier.
Funn: Mellomlederne vektlegger at en tilfredsstillende arbeids-fritids-balanse innebærer å få
faglige utfordringer på jobb, samtidig som de klarer å legge bort jobbrelaterte tanker i fritiden.
For å mestre arbeidskravene vektlegger mellomlederne tilstrekkelig med søvn og restitusjon,
mens de på jobb vektlegger selvledelse og opplevelse av kontroll. Videre var sosial støtte
viktig både i fritiden og på jobb. Studien bekrefter at e-mail har endret grensene mellom
arbeid og fritid, og viser at fleksitid gir mellomlederne en opplevelse av stor frihet selv om de
i liten grad benytter seg av goden. Mellomlederne uttrykker også at jobbing mot andre
tidssoner og forretningsreiser kan medføre en særlig utfordring for arbeids-fritids-balansen.
Konklusjon: Mellomlederne opplever positive helseeffekter når de får til en tilfredsstillende
arbeids-fritids-balanse. I tråd med verdiene i helsefremmende arbeid anbefales det å utarbeide
løsninger som kan løfte ansvaret for arbeids-fritids-balansen bort fra den enkelte
mellomleders ansvar og over på et organisatorisk nivå, i nært samarbeid med den enkelte
mellomleder. Norge bør også vurderes å løfte tematikken til et nasjonalt, politisk nivå. Videre
forskning trengs for å finne ut hva som skaper en tilfredsstillende arbeids-fritids-balanse, samt
hvordan norske arbeidstakere skaper og opprettholder grenser mellom arbeid og fritid.