Veisalts påvirkning på ledningsevne og vannkjemi i veinære elver og bekker : Et fem måneders langt feltstudie av Svorteelva, Strengselva og Damtjernbekken.

Abstract

Veisaltingen i Norge har økt kraftig fra 1960-tallet og frem til i dag. Den økende bruken av salt skyldes målsetningen om å sikre trygge og fremkommelige vinterveier. Den kjemiske egenskapen til salt senker frysepunktet til snø og is, som gjør at den luftige strukturen opphører. Dette gjør snøen enklere å fjerne fra veibanen, videre kan oppbremsing og styring av kjøretøy skje på en enklere og mer trafikksikker måte. I Norge er det Statens Vegvesen (SVV) som regulerer og har det overordna ansvaret for trafikksikkerheten og fremkommeligheten på norske veier. I all hovedsak er det natriumklorid (NaCl) som blir brukt som avisningsmiddel. Miljømessige utfordringer knyttet til natriumklorid har lenge vært en bekymring, særlig i forbindelse med akvatiske miljø (grunnvann, innsjøer og elver), men også på vegetasjon, biota og kjøretøy. Forhøyede konsentrasjoner av klorid i grunnvann og overflatevann er godt dokumentert, og forringelse av vegetasjon har forekommet i nær tilknytning til saltet vei.

For å påvise forhøyede konsentrasjoner av klorid og natrium samt økt ledningsevne i veinære elver og bekker har ledningsevnen i tre norske elver blitt logget. Ledningsevnen har blitt logget i Svorteelva i Hjartdal, Strengselva i Tvedestrand og Damtjernbekken i Lier. Alle elvene ble utstyrt med tre ledningsevneloggere, som målte ledningsevne hvert 15. minutt fra 01.09.2016 til 18.01.2017. Samtlige elver hadde en referansestasjon upåvirket av veisalt og to stasjoner i samme elv hvor det kunne forventes avrenning fra salta vei. Alle målestasjoner ved de tre elvene ble besøkt fem ganger hver, og det ble tatt vannprøver på alle feltdager for å påvise endringer i vannkjemi gjennom sesongen. Damtjernbekken og Svorteelva hadde en oppgang i ledningsevne fra november og ut undersøkelsesperioden. Det var en statistisk signifikant forskjell mellom ledningsevnen på referansestasjonene og de andre stasjonene. For Svorteelva var den signifikante forskjellen p = 3.3510-19, for Strengselva p = 1.3910-12 og for Damtjernbekken p = 6.8410-12. I Svorteelva ble den høyeste ledningsevnen målt til 2205.7 S/cm, i Strengselva var den høyeste målte ledningsevnen lavere, med 545.8 S/cm. Damtjernbekken hadde den høyeste målte ekstremverdien, på 81016.7 S/cm. Ved målestasjonen Svorte 2 knyttet til saltet vei ble det målt en økning i Cl- fra 3.3 mg/L i september 2016 til 27.1 mg/L i januar 2017. Konsentrasjonene av natrium og klorid var signifikant lavere ved referansestasjonen, sett opp mot de øvrige stasjonene i Svorteelva (p = 0.008 for begge ioner). Det samme gjaldt for natrium i Stengselva (p = 0.031). I Damtjernbekken ble det målt ekstremverdier av natrium ( 67.0 mg/L) og klorid (70.0 mg/L). Det var ikke signifikans forskjell mellom målestasjonene i Damtjernbekken med hensyn på de samme ionene. pH avtok i Strengselva 2 (pH 6.9 – 6.3) og Strengselva 3 (pH 6.8 – 6.4) i undersøkelsesperioden. En mulig årsak kan være ionebytteprosesser. I Strengselva økte jernkonsentrasjonene (25 – 174 g/L), noe som kan ha en sammenheng med forurensing fra vei. Kobber og sinkmengder ble også målt ved samtlige målestasjoner, da også disse er relatert til trafikkforurensing. Det var ikke mulig å påvise et mønster i utviklingen til disse metallkonsentrasjonene. Det var heller ingen signifikans mellom referansestasjonene og stasjonene knyttet til veier med høy årlig døgntrafikk (ÅDT) med hensyn på konsentrasjoner av jern, sink og kobber. Dette var gjellende for samtlige elver i undersøkelsen. Fargetallet var jevnt økende i alle elvene, hvor Strengselva hadde det høyeste fargetallet på 79 mg Pt/L. Turbiditeten ved samtlige elver var varierende. Oppgaven konkluderer med at det er mulig å påvise avrenning fra saltet vei ned i nærliggende elver og bekker, både ved å se på økte ionekonsentrasjoner og økt ledningsevne. Videre syntes det å være en sammenheng mellom store nedbørsmengder og ekstremverdier i målt ledningsevne.