Naturen som medspiller i tilfriskning : en pilotstudie om betydning av natur og naturrelasjoner i tilfriskning av spiseforstyrrelser

Abstract

Temaet i denne oppgaven er naturens betydning i tilfriskning av spiseforstyrrelser. Problemstillingen som er undersøkt er: Hvilken betydning kan natur og naturrelasjoner ha i tilfriskningsprosessen hos personer med spiseforstyrrelser og et tvangspreget forhold til fysisk aktivitet? Metode: Oppgaven bygger på kvalitative intervju av tre personer som har hatt spiseforstyrrelser med et tvangspreget forhold til fysisk aktivitet. Deres historier fra ulike livsfaser har vært utgangspunktet i det empiriske materialet som ligger til grunn for resultatene i undersøkelsen. Metodisk er det brukt en hermeneutisk narrativ tilnærming og analyse. Det teoretiske hovedperspektivet i oppgaven er fenomenologisk eksistensfilosofi, med utgangspunkt i Merleau-Pontys forståelse av kroppen som essensiell i vår forståelse av væren til verden. Dypøkologi og økopsykologi blir beskrevet som et eksistensielt perspektiv, hvor relasjonen mellom mennesket og naturen forstås som et eksistensielt meningsperspektiv i menneskets væren. I tillegg; to teoretiske perspektiver på personorientert oppfølging i tilfriskning – Recovery og Salutogenese. Resultatene viser at naturen og naturrelasjoners betydning kan knyttes til: minner om et friskere liv, meningsfull aktivitet og mestringsopplevelser, opplevelse av naturen som et trygt sosialt område, naturen som et fristed fra prestasjonspress, mat og utseende, opplevelse av ro, stimulering av egne sanser og endring av fokus fra sykdommen, som også inkluderer økt tilstedeværelse og kroppsbevissthet. Meningsverdiene som knyttes til naturen omhandler blant annet glede i bevegelse, positivt sosialt samvær med folk og dyr, gode minner, mestring og meningsopplevelser. Naturens betydning i tilfriskning synes å være knyttet til forankring og tilkobling til et friskere liv, og omhandler slik sett friske opplevelser og erfaringer i samspill med naturens elementer. Tidligere opplevelser og erfaringer i naturen synes å ha betydning for disse opplevelsene i en tilfriskningsprosess. Samtidig beskrives sanseelementene i naturen som betydningsfulle. Det innebærer meningsopplevelser og mestringsmetoder som overgår de mer destruktive mestringsstrategier som har fulgt informantene i deres sykdomsperioder. Sanseelementene har hatt betydning for å åpne opp for en mer sanselig verden, koble seg til egne sanser og en ytre verden og fokusendring i aktiviteter som i en sykdomsperiode var tvangspreget. Terapi: Personorientert tilrettelegging og sosiale miljøer synes vesentlig i en tilfriskningsfase. Å ta utgangspunkt i tidligere meningsfulle interesser, opplevelser og erfaringer ga opplevelse av eierskap og selvstyring i prosessen. Dette ga motivasjon for å arbeide mot å bli frisk. Informantene beskriver hvordan naturen kan brukes som verktøy i tilfriskning, blant annet ved å fokusere på sanseelementene/elementene. I tillegg beskriver de samspill med dyr, naturen som symbolverdi, fellesspråk og visualisering som verdifulle verktøy i en tilfriskningsprosess.