| dc.description.abstract | I denne oppgaven vil jeg beskrive historien til Porsgrunds Porselænsfabrik og Egersunds Fayancefabrik &Co AS fra fusjonen i 1967 og frem til selskapet ble tatt av børs i 1996.
Til å begynne med var det tre produksjonsbedrifter i selskapet. Økonomien var akseptabel, men hele overskuddet ble skapt ved produksjon og salg av sanitærporselen. I løpet av få år ble fabrikken i Egersund først solgt og så nedlagt. Men fortsatt var det sanitærporselensfabrikken som tjente pengene.
Porsgrunds Porselænsfabrik AS var i hele denne perioden børsnotert. Men det var som oftest liten interesse for aksjen og omsetningen var svært liten. Eierne gjorde seg lenge lite gjeldende i bedriften. Dette endret seg radikalt i forbindelse med en aksjekapitalutvidelse som ble gjennomført i 1982. Bedriften ble da forsøkt kjøpt opp av en «uvennlig» kjøper, den såkalte «Bugge-gruppen».
I perioden før og etter dette var det stor interesse for aksjen, og eierforholdene endret seg igjen radikalt i 1984. Da kom Th. E. Gundersen AS ved Bernt Johannessen, Porsgrunn kommune og 300 ansatte inn som eiere med til sammen mer enn 60 % av aksjekapitalen. Fra da av var det hele tiden et klart flertall av eierrepresentanter i styre og bedriftsforsamling.
Eiernes og styrets beslutninger gjennom årene er vurdert i forhold til om de ønsket en maksimal avkastning på sin investerte kapital eller om de var en del av det fellesskapet av interessenter rundt bedriften som ønsket at bedriften skulle videreutvikles.
1985 var det første året Porselensfabrikken som produserte serviser og gaver, hadde et bedre økonomisk resultat enn sanitærporselensfabrikken.
I 1986 uttalte styret at de mente at sanitærposelensfabrikken var sikrere med et annet eierskap enn Porsgrunds Porselænsfabrik AS, og den ble samme år solgt til et nydannet selskap, Porsgrund VVS AS, som ble 80 % eiet av Wärtsilä i Finland 20 % av Porsgrunds Porselænsfabrik AS.
Gjennom hele perioden har eierne tatt ut relativt beskjedne utbytter. Inntjeningen er blitt igjen i bedriften og brukes til investeringer og fornyelse. Investeringstakten øker utover i perioden. Når Porsgrunds Porselænsfabrik AS blir overtatt av Atle Brynestads selskap CG Holding AS sommeren 1996 framstår Porselensfabrikken som en svært moderne og veldrevet fabrikk med gode økonomiske resultater.
Porselensfabrikken har i alle år vært en kulturinstitusjon og har hatt en sterk bedriftskultur. De ansatte, eierne og lokalbefolkningen hadde og har en sterk identifikasjon med Porsgrunds Porselænsfabrik AS og særlig med fabrikken på Vestsida som produserte serviser og gaver. Bortsett fra i den relativt korte perioden hvor «Bugge-gruppen» var en betydelig eier, kan bedriftens utvikling best forklares gjennom en interessentmodell. Både eierne og de andre sentrale interessentene, styre, ledelse og ansatte, gikk alle inn for at bedriften skulle drives videre og at de verdiene man klarte å skape ble brukt til å videreutvikle bedriften og ikke til å maksimere eiernes økonomiske resultat.
I tillegg til investeringer og modernisering kan måten «den norske modellen» fungerer på være en del av forklaringen på bedriftens utvikling og at man klarte å øke produktiviteten tilstrekkelig til at bedriften levde videe. Modellen viser at positive utviklingen i den sosiale kapitalen og humankapitalen i en bedrift forsterker hverandre. | nb_NO |
