Endring i rusmestring og psykisk helse etter poliklinisk behandling for cannabisavhengighet En kvantitativ studie av deltagere i Hasjavvenningsprogrammet (HAP)
Abstract
Cannabis er verdens mest brukt illegale rusmiddel, og brukes av over 180 millioner på verdensbasis. Bruk av cannabis over tid øker risikoen for avhengighet til rusmiddelet, og øker risikoen for utvikling av psykiske lidelser som angst og schizofreni. Studier som er gjort av polikliniske behandlingsmetoder for cannabisavhengighet viser at redusert bruk preger resultatene mer enn rusfrihet. Det er ikke
gjennomført studier av individuell behandling med Hasjavvenningsprogrammet (HAP) i Norge som også undersøker effekt på deltagernes psykiske helse. Hensikt Studien har som mål å undersøke hvilken effekt behandlingsmetoden Hasjavvenningsprogrammet (HAP) har på deltagernes rusmestring og psykisk helse. Metode Studien er en prospektiv intervensjonsstudie uten kontrollgruppe, av mottagere av HAP ved et poliklinisk behandlingstilbud for cannabisavhengige i Oslo. Behandlingstiden i studien er 2 måneder,
og kartlegging av deltagerne gjøres før og etter behandling. Studiens problemstilling: Hvordan påvirker behandling med HAP deltagernes rusmestring og psykiske helse? Aktuell rusbruk før og etter behandling måles med ”antall dager med cannabisbruk siste 30 dager”.Psykiske plager måles med SCL-25, mens psykisk velvære måles med ORS. Studien benytter parret ttest og Wilcoxon Signed Rank Test for å undersøke forandring i rusmestring, psykiske plager og psykisk velvære. Korrelasjoner mellom variablene undersøkes med Spearmans rho, og multippel regresjonsanalyse benyttes for å undersøke forklarende variabler i datamaterialet.
Resultater Utvalget i studien er 41 deltagere mellom 17 år og 49 år, der 32 er menn og 9 kvinner. Studien finner at deltagerne har signifikant bedre rusmestring etter endt behandling, og at 57% av deltagerne oppnådde rusfrihet. Studien finner også at deltagerne har signifikant bedre psykisk helse etter endt behandling. Regresjonsanalyser viser at arbeid har en signifikant og stor påvirking på
bedringen av deltagernes psykiske helse. Konklusjon Resultatene i studien er svært lovende, og kan tyde på at individuell behandling med HAP gir god effekt både når det gjelder rusmestring og bedring av deltagernes psykiske helse. Fremtidige studier av behandling med HAP bør ha RCT-desgin, for å kunne trekke sikrere kausale slutninger..