| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven setter fokus på hvordan en intern prosjektleder kan bidra til utvikling av relasjonskompetanse hos klasseledere på en ungdomsskole. Skolen deltok på trinn tre i Ungdomstrinn i Utvikling.
Problemstillingen legger vekt på prosjektleders observasjoner, vurderinger og erfaringer underveis i et internt ledet utviklingsarbeid, og har som hensikt å bidra til økt kunnskap om hva som kan hemme og fremme læring. Oppgavens tittel Våg å være – lettere å lære sier noe om den risikoen og de mulighetene som ligger i intersubjektive møter og er en rød tråd gjennom oppgaven.
I de empiriske undersøkelsene er gjort med deltagende observasjon og kvalitative intervjuer. I tillegg ble det foretatt en komparativ analyse av Elevundersøkelsen for 2014 og 2016 med fokus på Støttende relasjoner. Forskningsarbeidet er gjort med fundament i en autoetnografisk metode og med en narrativ fremstilling av forskningsfunnene. Den situerte forsker har også vært prosjektlederen, slik at dette er forskning gjort innenfra med pedagogiske briller.
Oppgaven har ingen teoretisk inngangsport, men funnene drøftes i lys av relevant teori hentet fra forskningsfeltene på pedagogikk, skoleutvikling, prestasjonspsykologi og coaching.
Hovedfunnene kan knyttes til hvilke krav det settes til forankringsprosessen på skolen og til prosjektlederen, artikulering av taus kunnskap, et eventuelt utbytte av en coachende tilnærming og behovet for myndiggjøring i utviklingsprosesser.
I 2017 ser vi på læring i et livslangt, meningsfylt perspektiv – og det er i ferd med å gjenspeiles tydelig i synet på lærerrollen. Som pedagoger synes det nødvendig at vi er åpne for utvikling og det Stein Wivestad (2013, s 220) definerer som å bidra til oppdragelse og danning av alle mennesker med sikte på en universell korrigering og forbedring av kulturen og samfunnet. | nb_NO |
