Effekt av en livsstilsintervensjon på aerob kapasitet og lungefunksjon hos personer med sykelig overvekt
Abstract
Hensikt: Se nærmere på fysiologiske variabler hos personer med sykelig overvekt gjennom et behandlingsforløp med fysisk aktivitet (livsstilsintervensjonen). Ved å knytte antropometriske variabler og aerobe kapasitetsvariabler opp mot lungefunksjonen, burde det være mulig å se om disse endres etter en livsstilsintervensjon for personer med sykelig overvekt.
Metode: 16 voksne personer med sykelig overvekt, 11 damer og 5 menn, alder 38,2 ± 10 år, høyde 172 ± 9,5 cm, vekt 130,0 ± 23,0 kg, BMI 44,1 ± 4,9, VO2maks 2,46 ± 0,6 L·min-1 og en pustereserve på 22,7 % ± 14,5 % deltok i studien fra overvektsbehandlingen ved Telemark Rehabiliteringssenter. Deltagerne fulgte opplegget for livsstilsbehandling som de andre deltakerne ved senteret, men gjennomgikk ved pre- og posttestene noen flere tester enn det som er standard prosedyre i opplegget.
Resultater: Ingen statistiske signifikante endringer ble funnet ved testing av lungefunksjon utenom maksimal voluntær ventilasjon som økte signifikant fra pretest til posttest2. Forsøkspersonene lå stort sett innenfor normalverdiene for spirometriske verdier, men i nedre del av normalområdet ved baseline. Ventilasjonen økte signifikant fra både pre til posttest1og posttest2. Pustereserven i prosent (%) ble redusert signifikant fra pretesten til posttest1 testen. Det ble funnet en signifikant korrelasjon mellom ventilasjonen og pustereserven (i %). En økning i ventilasjonen forklarer 78% av endringen i pustereserven. Intervensjonen gav en signifikant reduksjon i vekt, BMI, brystmål, midjemål og hoftemål fra pre til posttest1. Videre ble det også funnet en signifikant reduksjon for disse parameterne, foruten for midjemål, fra posttest1 til posttest2. Intervensjonen gav signifikant økning i både absolutte verdier for maksimalt oksygenopptak, og for VO2maks når det ble tatt høyde for kroppsvekt. Vekten gikk ned (8,01%), VO2maks økte (14,22%), ventilasjonen økte (23,8%) og pustereserven ble redusert (48,46%) fra prestest til posttest2.
Konklusjon: En 12 ukers livsstilsintervensjon designet for å blant annet redusere overvekt og øke VO2maks, medførte økt maksimal voluntær ventilasjon, men ga ellers ingen endringer i lungefunksjon. Imidlertid økte ventilasjon under maksimalt arbeid og pustereserven ble redusert hos personer med sykelig overvekt.