dc.description.abstract | Formål: Formålet var å studere potensielle sammenhenger mellom fysiologiske og antropometriske variabler og en prestasjonstest på rulleski i rulleskiløype (TT) , samt en utmattelsestest på rulleskimølle (TE) for en gruppe juniorlangrennsløpere.
Metode: Totalt 34 kvinnlige og mannlige langrennsløpere på nasjonalt nivå i alderen 17-23 år deltok i sudien. Det ble gjort registreringer av kroppsvekt og kroppshøyde og beregning av body mass index (BMI). Deltakerne ble testet i de fysiologiske variablene maksimalt oksygenopptak (VO2maks) i løping og staking, arbeidsøkonomi i staking (Cp), laktatterskel (LT), 1 repetisjon maksimum (1 RM) og effekt (W) i nedtrekk og beinpress. I tillegg ble det gjennomført to prediktive tester for prestasjon: en 5,64 km prestasjonstest i staking i rulleskiløype (TT) og en RAMP utmattelsestest gjennomført på rulleskimølle (TE).
Resultat: De fysiologiske enkeltvariablene som korrelerte best med langrennsprestasjon, i form av tid brukt i testløpet, i denne studien var VO2max staking uttrykt som ml∙kg-1 ∙min- 1 (r = -0,81, r2 = 0,66, p<0,01, SEE = 9,7 %) og VO2maks løp uttrykt i forhold til kroppsvekt- 0,67 (r = -0,80, r 2 = 0,63, p<0,01, SEE = 10,1 %). For styrkevariablene var det 1 RM nedtrekk, uttrykt i forhold til kroppsvekt-0,67, som korrelerte best med tid brukt i testløpet (r = -0,75, r2 = 0,56, p<0,01, SEE = 11,2 %). Både en sammensatt utholdenhetsformel (r = -0,81, r2 = 0,66, p<0,01, SEE = 9,7 %) og en prestasjonsformel (r = -0,80, r2 = 0,63, p<0,01, SEE = 10,1 %) viste sterk sammenheng med prestasjonstesten på rulleski, men ikke større sammenheng enn VO2max alene.
Konklusjon: I denne kartleggingsstudien på juniorlangrennsløpere ble det funnet best sammengeng mellom tidsprestasjonen staking i en rulleskiløype over 5,6 km og de fysiologiske variablene VO2max og 1RM nedtrekk. | nb_NO |