Knowledge Reigns Supreme : en kvalitativ, intersubjektiv studie av autentisitet og "real hiphop" i Oslos streetdance-miljø

Abstract

Hiphop har vokst fra å være en lokal gatekultur blant marginalisert ungdom i New York på 1970-tallet til å bli et kommersielt, populærkulturelt og globalt fenomen nesten 50 år senere. Men selv om høytstående politikere i dag kan spille Notorious B.I.G. på julebord uten at noen leer et øyelokk, er det det fremdeles gata, ghettoen og «svart» autentisitet som gjelder. Dette er kriterier som kan være vanskelig å innfri for mange streetdansere i Oslo. Målet mitt med masterprosjektet har vært å finne ut hvordan aktører i Oslos streetdance-miljø definerer seg og sin praksis som autentisk, og hva som er «ekte hiphop» innenfor disse rammene. Jeg har støttet meg til Charles Taylors utlegning av autentisitet som moralsk ideal i moderniteten og viktigheten av en horisont av vesentlige spørsmål som gir kraft til dette idealet. Jeg har også undersøkt streetdance-miljøet som et sosialt aspekt av hiphop som en subkultur, og har sett på hvordan grenser mellom autentisk og inautentisk trekkes i miljøet. Jeg har kommet frem til at disse grensedragningene er kontinuerlige prosesser som påvirkes av det Sarah Thornton betegner som subkulturell kapital, og som presses frem av dikotomier aktørene i miljøet klassifiserer seg selv og andre etter. I grensedragningen inngår verdsetting, identifikasjon og følelsesmessige reaksjonsmønstre som stadig er i bevegelse. Aktørene identifiserer anliggende som er viktigere og mer verdifulle i hans eller hennes forhold til realitetene enn andre. I denne sammenheng har jeg ikke bare sett på hva som tilskrives verdi i ulike tilfeller, og under hvilke omstendigheter, men også på hvordan disse prosessene foregår i et dynamisk samspill mellom deltakerne og et spill av ulike oppfatninger. Selv om streetdance-miljøet er preget av ambivalens til media og mainstream, er det også preget av åpenhet. Hiphopens hybride egenskaper tilrettelegger for utveksling med andre felt i streetdancemiljøets permeable og dynamiske randsoner. Dette tillater visse grenseoverskridelser og kulturell krysspollinering uten at det fører til kollaps og utflytning av subkulturen. Flere interne, nyanserende grensedragninger gjør at aktørene kan klassifiseres som autentiske deltakere selv om de ikke oppfyller alle autentisitetskravene i streetdance-miljøet. Den subkulturelle kapitalen i miljøet er også åpen for individuell påvirkning. Dette gir rom for at alle deltakere kan realisere seg selv som autentiske individer i streetdance-miljøet, uavhengig av faktorer som for eksempel bakgrunn, etnisitet og klasse. Forutsetningen for ekte hiphop blant streetdanserne i Oslo er et spesifikt kunnskapsgrunnlag, en subkulturell kapitalform som skaffer aktørene en bestemt betydningshorisont, forankrer dem i hiphopkulturen og fyller deres praksiser med verdier og mening.