| dc.description.abstract | Telemarkskanalen regionalpark omfattes av de seks kommunene Tokke, Kviteseid, Nome, Notodden, Sauherad og Skien. Formålet med regionalparken er å øke områdets attraktivitet som reisemål og bosted, og å fremme næringsutvikling med basis i Telemarkskanalen og kanallandskapet. Det har blitt laget en landskapsressursanalyse for området, og denne peker på utviklingsmuligheter langs kanalen. Regionalparken vil framover sette søkelys på landskapsforvaltning og arealplanlegging i kanalkommunene og knytte dette opp mot den europeiske landskapskonvensjonen sin utvidede bruk av landskapsbegrepet. Konvensjonen omfatter alt landskap, også hverdagslandskapet, og den bringer inn aspektet om folks opplevelse av landskapet. Engasjement og medvirkning i planprosesser og i utvikling og forvaltning av landskapet er viktige elementer i konvensjonen. Telemarksforsking har på oppdrag fra Telemarkskanalen regionalpark gjort en kartlegging av i hvilken grad kommunenes arealplaner omfatter temaer knyttet til Telemarkskanalen, kanallandskapet og landskap slik det forstås gjennom landskapskonvensjonen. Plan- og bygningsloven legger føringer for den kommunale planleggingen. Gjennom arealplanene kan kommunene fastsette bestemmelser om bruken av et område, og om hvordan tiltak i området skal se ut og passe inn i omgivelsene. Landskap slik begrepet blir brukt i Plan- og bygningsloven, er altså av mer fysisk og instrumentell karakter. Kartleggingen viser at også kommunene bruker landskapsbegrepet i dets fysiske forstand. I bestemmelsene til planene henvises det til ulike områdetyper hvor landskap kan være en av karakteristikkene ved områdene. I tillegg omhandler de aller fleste arealplanene bestemmelser om at tiltak skal tilpasses terrenget og øvrig bebyggelse. I kartleggingen var oppdraget å lage en oversikt over arealplanene. Vi har imidlertid funnet det hensiktsmessig å trekke inn eksempler på andre dokumenter for å illustrere at de aktuelle temaene kan komme inn i planleggingen på andre måter. I planbeskrivelsene til arealplaner av nyere dato, finner vi tilfeller av at landskap i en bredere forstand kommer inn, slik at intensjonen bak arealplanen kan være bredere enn planbestemmelsene faktisk viser. Også i mer strategiske og tematiske planer finner vi formuleringer som viser at landskapskonvensjonens intensjoner er på vei inn i kommunene. I planer for idrett og fysisk aktivitet eksempelvis, er kanallandskapet omtalt hos noen kommuner, og opplevelser og utvikling i dette landskapet blir vektlagt. Kartleggingen viser at det er behov for metoder for å implementere den utvidede forståelsen av landskap i kommunal planlegging, helt ned til de juridisk bindende planbestemmelsene. Naturlig nok forstår kommunene i all hovedsak landskap i dets fysiske sammenheng, slik som deres verktøy Plan- og bygningsloven gjør det. I konvensjonen er landskapsbegrepet langt bredere enn i denne loven, og det er knyttet til folks opplevelse av landskapet og til å skape engasjement og medvirkning rundt utviklingen av hverdagslandskapet. Landskapsressursanalyser er en metode for å kartlegge ressurser i omgivelsene og til å skape identitetsfølelse og mobilisering rundt samfunnsutviklingen. | |
