| dc.description.abstract | I dette notatet har vi undersøkt om kommuner med sterke tettsteder er mer attraktive for bosetting. Vi har definert attraktivitet som et områdes evne til å trekke til seg innflytting, gitt utviklingen i områdets arbeidsmarked. Vi har sett på attraktiviteten til kommuner med hensyn til både andel av befolkning i kommunen som bor i tettsteder og andel som bor i kommunens største tettsted. I 2008 var det 922 tettsteder i Norge. Mange av tettstedene er konsentrert sentralt på Østlandet, og spesielt rundt Oslofjorden og de større byene. Det er store forskjeller i tettstedskommunenes karakter, noen har nesten hele befolkningen i ett dominerende tettsted, mens andre har mange små. 42 kommuner hadde ikke tettsteder i det hele tatt i 2008. Tettstedskommunene består i stor grad av store bykommuner og kommuner rundt større byer der tettstedene inngår i et stort, sammenhengende tettsted på tvers av kommunegrenser. I tillegg er det innslag av utkantkommuner som av historiske og geografiske årsaker har en konsentrert befolkning. Dette gjelder spesielt gamle industrikommuner og enkelte nordnorske kommuner. Første steg i analysen av attraktivitet var å se på de to tettstedsindikatorene i sammenheng med faktorene som ligger til grunn for attraktivitetsbarometeret; flytting og arbeidsplassutvikling. Resultatet var at tettstedskommuner virket systematisk mer attraktive enn kommuner med små eller ingen tettsteder. Sammenhengen var signifikant på dette nivået. En slik enkel analyse kan imidlertid kamuflere at indikatorene for tettsteder bare er et uttrykk for en annen variabel som har større påvirkning. Da vi utvidet modellen, så vi riktig nok at det ikke er andel bosatte i tettsteder som er den sentrale variabelen, selv om det fortsatt var en viss sammenheng mellom attraktivitet og tettsteder, spesielt for unge voksne. Konklusjonen var at det generelt er en positiv sammenheng mellom tettsteder og attraktivitet for bosetting, men tettsteder i seg selv er antagelig ikke den viktigste faktoren. Forklaringen kan være tettstedskommunenes høyst ulik karakter, og at derfor andre indikatorer har sterkere sammenheng med attraktiviteten. De indikatorene som svekker betydningen av tettsteder mest i modellene, er typiske urbane faktorer som kafétetthet og befolkningsstørrelse. Antagelig kan tettsteder være attraktive gjennom de kvalitetene de representerer, men der innholdet og beliggenhet er viktigere enn statusen som tettsted. | |
