Regional analyse Midt-Telemark

Abstract

Befolkningen i Midt-Telemark har hatt vekst hvert år siden 2003, men folketallet øker langsommere enn i resten av landet. Det er forholdsvis mye innvandring til Midt-Telemark, men fødselsunderskudd trekker ned i 2011. Samtidig er det netto utflytting til andre norske regioner. Det er forskjellig utvikling i kommunene; Bø har netto innflytting fra andre norske kommuner, mens Nome og Sauherad har netto utflytting. Midt-Telemark har hatt en vekst i antall arbeidsplasser på fem prosent siden 2000. Veksten i antall arbeidsplasser er lavere enn veksten på landsbasis, som har vært over 13 prosent i samme periode. I det siste året fikk imidlertid Midt-Telemark en høyere vekst i antall arbeidsplasser enn landsgjennomsnittet etter et godt år for næringslivet i regionen. Det er næringslivet i Nome som har hatt sterkest vekst i antall arbeids-plasser de to siste årene. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler regioners næringsmessige sårbarhet. Så-barheten er målt gjennom å se på regionenes fordeling av arbeidsplassene på vekst- og nedgangsbransjer, hvor spesialisert næringslivet er på bestemte bransjer og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Midt-Telemark har en bransjestruktur som har vært uheldig, gjennom at regionen har hatt mye av næringslivet i bransjer med nedgang eller svak vekst. Det forklarer delvis den svake arbeidsplassveksten i næringslivet, men veksten i antall arbeidsplasser har også vært svak selv om vi korrigerer for bransjestrukturen i regionen. Midt-Telemark har imidlertid høy arbeidsmarkedsintegrasjon, noe som gjør regionen mer robust. Samlet sett er Midt-Telemark mer robust enn middels av norske regioner. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Midt-Telemark ble rangert som nummer 75 av 83 regioner i NæringsNM siste år. Dermed er Midt-Telemark blant de ti dårligste regionene. Et lyspunkt er at Midt-Telemark har forholdvis mange nyetableringer i 2011. Utviklingen i Midt-Telemark er analysert gjennom Attraktivitetspyramiden, som definerer tre typer attraktivitet som avgjørende for vekst: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøk og attraktivitet som bosted. Midt-Telemark hadde en vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene fra 2000 til 2008. Industrien ble imidlertid ganske hardt rammet av finanskrisen i 2009, og fikk ganske sterk nedgang i 2009 og 2010. I 2011 ble det imidlertid vekst i basisnæringene i Midt-Telemark, og spesielt i industrien. Basisnæringene i Midt-Telemark har hatt en god utvikling de siste årene, hvis vi sammenlikner med andre regioner i landet. Utviklingen i besøksnæringene har vært svært negativ for Midt-Telemark. Det gjelder alle deler av besøksnæringer, handel, overnatting, aktiviteter og servering. Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Midt-Telemark har sunket med 12 prosent siden 2000, mens resten av landet har hatt en vekst på 15 prosent. Nedgangen har vært sterkest i Bø, som er en kommune med mye besøksnæringer, men som har hatt en ganske dramatisk nedgang. Nedgangen i besøksnæringene i Midt-Telemark står i kontrast til utviklingen i Vest-Telemark, som har hatt vekst i besøksnæringene i samme periode. Attraktivitetsbarometeret måler nettoflyttingen i forhold til arbeidsplassveksten, og viser at Midt-Telemark er over middels attraktivt som bosted. Den svake veksten i befolkningen og nettoutflyttingen til andre regioner i Norge skyldes derfor svak arbeidsplassvekst alene. Kommunene i Midt-Telemark har ganske ulike profiler. Bø er en utpreget besøkskommune, selv etter ganske sterk nedgang i besøksnæringene siden 2000. Sauherad er en typisk bostedskommune, hvor befolkningen i stor grad pendler i ulike retninger. Nome er også en bostedskommune, men har også en del industribedrifter. Til slutt i denne rapporten er det laget ulike scenarier for hvilken befolkningsvekst det vil bli i Midt-Telemark dersom de lykkes med å oppnå høy arbeidsplassvekst og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Tilsvarende er det scenarier for hvilken utvikling det vil bli dersom en mislykkes på de to områdene. Dersom Midt-Telemark får en næringsutvikling og bostedsattraktivitet som tidligere, vil befolkningen i regionen øke fra i underkant av 17 000 innbyggere i 2012 til nesten 20 000 innbyggere i 2040. Dersom Midt-Telemark oppnår høyere arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet og samtidig øker bostedsattraktiviteten vil det være mulig å oppnå en vekst i folketallet i regionen til over 23 000 personer i 2040. I motsatt fall, dersom arbeidsplassveksten blir lav og bostedsattraktiviteten svekkes, vil befolkningen kunne synke noe fram til 2040.