Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Skedsmo

Abstract

Skedsmo er en av kommunene i landet med aller høyest vekst i folketallet. Skedsmo trekker til seg innflytting fra andre kommuner, har høy innvandring og har også en høy naturlig vekst som følge av en ung befolkning. Skedsmo har også hatt en høy vekst i antall arbeidsplasser i kommunen. Næringslivet vokser raskere enn landsgjennomsnittet. Det er spesielt høy vekst i antall arbeidsplasser i offentlig sektor. Skedsmo har dermed fått stimulanser fra en ekspanderende statlig sektor i kommunen. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Skedsmo har svært mange nyetableringer, og har også mye næringsliv i forhold til folketallet. Lønnsomheten i næringslivet er noe bedre enn middels. Bedriftenes vekst er imidlertid svak i 2010. Sammenlagt er likevel Skedsmo en sterk næringslivskommune og rangeres som nummer 78 i siste NæringsNM. Skedsmo har en høy andel høyere utdannede i befolkningen og samtidig en høy andel ansatte med høyere utdannelse i næringslivet. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Skedsmo er en utpreget besøkskommune. Det er en høy konsentrasjon av besøksnæringer i kommunen. Besøksnæringer er næringer som er avhengige av at kundene må være fysisk tilstede, som butikkhandel, servering, overnatting og kultur og underholdning. Besøksnæringene har imidlertid ikke vokst særlig raskere i Skedsmo de siste ti årene enn i resten av landet. Skedsmo har forholdsvis lite basisnæringer, men mye av de raskt voksende teknologiske basisnæringene. Veksten i disse næringene har imidlertid vært lavere enn i resten av landet. Drivkraften bak den sterke veksten i Skedsmo synes å være attraktivitet som bosted. Skedsmo har mye mer innflytting enn arbeidsplassveksten tilsier. Det er også arbeidsplassene som er knyttet til bosettingen som øker mest. Samtidig har kommunen fått sterke vekstimpulser som følge av høy vekst i arbeidsplasser i statlig sektor.