Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sogn og Fjordane

Abstract

Utviklingen i Sogn og Fjordane går litt forskjellige veier. Det er positive trekk i befolkningsutviklingen, arbeidsplassutviklingen i 2010 er som middels, men nyetableringer, vekst og lønnsomhet i næringslivet var svært dårlig i 2010. Sogn og Fjordane har nå hatt fire år på rad med befolkningsvekst. Det kommer av økt innvandring, og at utflyttingen fra Sogn og Fjordane til andre fylker har avtatt. Norge har rekordhøy befolkningsvekst på grunn av økt innvandring, slik at Sogn og Fjordane fremdeles har lavere vekst enn ellers i landet, men avstanden mellom befolkningsveksten i Sogn og Fjordane og resten av landet har blitt noe mindre. Sogn og Fjordane har den laveste veksten i antall arbeidsplasser av alle fylkene de siste fem årene, men veksten i 2010 er omtrent som middels av fylkene. Både Sogn, Nordfjord og HAFS fikk en vekst i antall arbeidsplasser i 2010, men Sunnfjord fikk nedgang. Sogn og Fjordane har nedgang i industrien i 2010, men i de andre bransjene er veksten ganske bra. Sogn og Fjordane har under middels andel med høyere utdannelse i befolkningen, og er nummer 14 av 19 fylker når det gjelder andelen av befolkningen med minst tre års høgskoleutdanning. Andel ansatte med høyere utdannelse i næringslivet er ganske lavt, og nest lavest av alle fylkene. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Næringslivet i Sogn og Fjordane utvikler seg svært dårlig, og fylket er på sisteplass av alle fylkene i NæringsNM 2010. Sunnfjord, som tidligere har gjort det godt i NæringsNM og dratt fylket opp, har mye dårligere resultat i NæringsNM 2010 enn tidligere. Mange enkeltkommuner i fylket gjør det imidlertid forholdsvis godt i NæringsNM også i 2010. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Næringslivet i Sogn og Fjordane har lite innovasjon. Det er forholdsvis få foretak i fylket i bransjer som kjennetegnes av høy innovasjonstakt, men det er også en liten andel av foretak med innovasjon når vi korrigerer for bransjestrukturen, faktisk minst av alle fylkene i landet. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Sogn og Fjordane har ikke vært spesielt attraktiv for bedrifter i basisnæringene de siste årene, i motsetning til de andre fylkene på Vestlandet. Alle regionene i fylket har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringer. Det er bare to fylker i landet som har hatt større nedgang i basisnæringene enn Sogn og Fjordane. Utviklingen i besøksnæringene har heller ikke vært spe-sielt god for fylket som helhet, selv om HAFS har hatt høy vekst i besøksnæringene de siste tre årene. Det er attraktiviteten som bosted som er hovedproblemet for Sogn og Fjordane. Alle regionene har svakere nettoflyttingstall enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Dermed må arbeidsplassveksten være svært høy for å unngå utflytting.