Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVareide, Knut
dc.contributor.authorStorm, Hanna Nyborg
dc.coverage.spatialBamble
dc.coverage.spatialDrangedal
dc.coverage.spatialKragerø
dc.coverage.spatialSiljan
dc.coverage.spatialPorsgrunn
dc.coverage.spatialSkien
dc.date.accessioned2013-12-16T19:08:53Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:25:39Z
dc.date.available2013-12-16T19:08:53Z
dc.date.available2017-04-20T06:25:39Z
dc.date.issued2011-11-11
dc.identifier.citationVareide, K. & Storm, H.N. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Grenland. Bø: Telemarksforsking, 2011
dc.identifier.isbn978-82-7401-477-0
dc.identifier.issn1891-053X
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439865
dc.description.abstractGrenland er en stor og attraktiv bostedsregion som har vist seg robust i forhold til å takle industrinedgang. Næringsutviklingen i Grenland har imidlertid blitt mye svakere. Nå svikter også veksten i tjenesteytende næringer. Grenland trenger et løft i utviklingen i næringslivet. Grenland har hatt sterkere vekst i befolkningen de siste fem årene enn siden 1970-tallet. Befolkningsveksten har imidlertid vært svakere i Grenland enn ellers i landet. Grenland har mye lavere fødselsoverskudd enn ellers i landet, og forholdsvis lite innvandring. Grenland har hatt mye lavere vekst i antall arbeidsplasser enn ellers i landet siden 2000. Det har vært en spesielt svak utvikling de siste to årene, hvor antall arbeidsplasser i regionen har falt. Alle kommunene fikk nedgang i antall arbeidsplasser i 2010. Industrien taper fortsatt arbeidsplasser, og de tjenesteytende næringene i regionen utvikler seg mye svakere enn landsgjennomsnittet. Grenland har litt over middels høyt utdanningsnivå i befolkningen. Porsgrunn og Skien har et høyt utdanningsnivå i næringslivet. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Grenland kom helt nede på en 71. plass av 83 regioner i siste NæringsNM, som er basert på resultater fra 2010. Det er dårligere enn noensinne. Grenland har forholdsvis mye næringsliv i forhold til folketallet, og har litt over middels etableringsaktivitet. Næringslivet hadde imidlertid svak vekst og lønnsomhet i 2010. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Målingene viser at næringslivet i Grenland har over middels andel innovative bedrifter. Når vi tar hensyn til bransjestrukturen i regionen, er andelen innovative foretak ganske høyt. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Grenland har tidligere vært en utpreget bedriftsregion, med en stor andel arbeidsplasser i basisnæringene. I 2010 er basisnæringenes andel av sysselsettingen omtrent som middels av norske regioner. Den sterke nedgangen i industrisysselsettingen har vært hovedproblemet for Grenland de siste ti årene. Besøksnæringene i Grenland har også utviklet seg litt svakere enn i resten av landet. Heldigvis har Grenland vært attraktiv som bosted, noe som har ført til at antall arbeidsplasser i bostedstilknyttede arbeidsplasser har økt raskere enn ellers i landet.
dc.language.isonob
dc.publisherTelemarksforsking
dc.subjectnæringsliv
dc.subjectnæringsanalyser
dc.subjectnæringsutvikling
dc.subjectattraktivitet
dc.subjectinnovasjon
dc.titleNæringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Grenland
dc.typeWorking paper
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright Telemarksforsking
dc.subject.nsi212
dc.subject.nsi242


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel