| dc.description.abstract | Denne rapporten er en analyse av næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen. Første del tar for seg de generelle utviklingstrekkene med hensyn til befolkning, arbeidsplasser og næringsliv. Deretter har vi analysert regionens attraktivitet for bosted, bedrifter og besøk. Kvivsregionen har hatt en god befolkningsvekst de siste tre årene, etter noen år med stagnasjon i folketallet. Hovedårsaken til dette er at innvandringen fra utlandet har økt. Kvivsregionen har fremdeles en ganske sterk netto utflytting til andre deler av landet som tapper regionen. Kvivsregionen har hatt vekst i arbeidsplasser de siste ti årene, men veksten har vært litt svakere enn veksten på landsbasis. Regionen har en næringsstruktur med forholdsvis mye industri og primærnæringer. Dette er næringer som har fallende sysselsetting i Norge, og Kvivsregionen har også fått reduksjon i antall arbeidsplasser i disse næringene. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Kvivsregionen omfatter flere av de beste næringslivskommunene i Norge. Ulstein, Herøy og Stryn er kommuner hvor næringslivet gjør det svært bra, til tross for at de er forholdsvis små kommuner langt fra de store byene. De fleste kommunene i regionen har gode resultater i NæringsNM. Attraktivitetsbarometeret, som måler regionens tiltrekningskraft på innflyttere etter at det er korrigert for virkningen av arbeidsplassveksten, viser at Kvivsregionen ikke er spesielt attraktivt som bosted. Derfor har regionen netto utflytting til andre regioner i Norge, selv om næringsutviklingen er god. I siste del av denne rapporten ser vi på attraktivitet langs de tre dimensjonene besøk, bedrifter og bosetting. Kvivsregionen består av mange kommuner som har sin klare styrke som produksjonssteder. Mange av kommunene har mye konkurranseutsatt næringsliv, og bosettingen er basert på basisnæringer. Regionen trekker i liten grad til seg besøkende, med unntak av Stryn. Dermed er andelen av sysselsettingen i besøksnæringer som handel, servering og aktiviteter lav. Regionen har samlet sett en stor handelslekkasje. Utviklingen de siste ti årene har vært ganske negativ. Regionen har samlet sett tapt mange arbeidsplasser i basisnæringene, spesielt i primærnæringene. Samtidig har utvikingen i besøksnæringene også vært negativ. Dermed sliter regionen med attraktiviteten langs alle de tre dimensjonene: Bedrift, besøk og bosetting. Innad i Kvivsregionen er det imidlertid svært store kontraster. Ulstein er den kommunen i landet med sterkest vekst i basisnæringene, og har samtidig hatt vekst i besøksnæringene også. Dette gjør at Ulstein samlet sett er en av de mest attraktive kommunene i landet. En del av de andre kommunene har hatt sterk nedgang i basisnæringene kombinert med lav bostedsattraktivitet. Kommunene i Kvivsregionen er kjennetegnet av at de er basert på produksjon i konkurranseutsatt virksomhet. Da blir sysselsettingen følsom for konjunkturene, og en må regne med perioder med både vekst og nedgang. Det er forskjellige typer industri i kommunene, med ulike konjunkturforløp. I en slik situasjon er det spesielt viktig med gode kommunikasjoner mellom kommunene. Dersom befolkningen kan bindes tettere sammen, vil mobiliteten øke og det vil bli mer pendling mellom kommunene. Dette vil på samme tid lette rekrutteringen til de som har vekst, og reduserte utflytting hos de som har nedgang. Økt arbeidsmarkedsintegrasjon vil samtidig øke valgmulighetene for arbeid i alle kommunene. Det vil øke attraktiviteten som bosted, særlig i toinntektsfamilier. | |
