Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVareide, Knut
dc.contributor.authorStorm, Hanna Nyborg
dc.coverage.spatialFusa
dc.coverage.spatialOs
dc.coverage.spatialSamnanger
dc.date.accessioned2014-01-03T11:33:10Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:25:36Z
dc.date.available2014-01-03T11:33:10Z
dc.date.available2017-04-20T06:25:36Z
dc.date.issued2012-02-13
dc.identifier.citationVareide, K. & Storm, H.N. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Bjørnefjorden. Bø: Telemarksforsking, 2012
dc.identifier.isbn978-82-7401-498-5
dc.identifier.issn1891-053X
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439859
dc.description.abstractBjørnefjorden er en vekstregion, en attraktiv region som bosted, og en region med innovativt næringsliv. Næringslivet har imidlertid slitt litt etter finanskrisen, og har synkende antall arbeidsplasser. Bjørnefjorden er en vekstregion, hvor folketallet øker langt raskere enn landsgjennomsnittet. Regionen har mange innflyttere fra andre norske regioner, og har også en ung befolkning med stort fødselsoverskudd. Bjørnefjorden hadde en sterk vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2008, men i de siste to årene har antall arbeidsplasser sunket. Nedgangen har kommet i næringslivet, hvor antall arbeidsplasser har gått ned etter finanskrisen. Det er spesielt industrien i Fusa som har hatt nedgang etter 2008, etter en periode med rask vekst i de foregående årene. Det har vært en svak utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig sektor i Bjørnefjorden. Fra 2000 til 2004 mistet Bjørnefjorden mange arbeidsplasser i offentlig sektor. I Bjørnefjorden har arbeidsplasser knyttet til den lokale bosettingen økt jevnt de siste årene, og var den største næringen i 2010. Regioner på Vestlandet har hatt best utvikling i privat sektor. Mange distriktsregioner har hatt en relativt god utvikling i næringslivet etter finanskrisen, blant dem mange fiskeriregioner. Vestlandet er imidlertid tapere når det gjelder statlig sektor. Her er det regioner på østlandet, Trondheimsregionen og mange regioner i nord som har fått vekstimpulser. Veksten i kommunesektoren er ganske jevnt fordelt mellom landsdelene, men mange distriktsregioner fikk sterk vekst. Bjørnefjorden har et næringsliv som gjør det godt i NæringsNM, som er basert på vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. Dette til tross for at næringslivet er forholdsvis lite i forhold til folketallet i regionen. Fusa gjør det spesielt bra, og er en av de beste næringslivskommunene i landet i NæringsNM. Utdanningsnivået i næringslivet i Bjørnefjorden er under middels, men bedriftene er likevel innovative. En høy andel av bedriftene er innovative, spesielt når det gjelder produkt- og prosessinnovasjon. I siste del av rapporten er utviklingen i Bjørnefjorden analysert på bakgrunn av Attraktivitetspyramiden. Attraktivitetspyramiden er en modell for å forklare steders vekst og utvikling på bakgrunn av attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet som bosted, attraktivitet for besøk og attraktivitet for bedrifter i basisnæringer. Bjørnefjorden er en utpreget bostedsregion, hvor en stor andel av befolkningen pendler ut av regionen. Regionens lokalisering nær Bergen gjør det attraktivt å bosette seg i regionen. Dermed får regionen mange innflyttere, også når arbeidsplassveksten er lav. Os er den mest utpregede bostedskommunen i regionen, og har samtidig vært svært attraktiv som bosted de siste årene. Samnanger er også en utpreget bostedskommune med mye pendling ut av kommunen, men har ikke vært så attraktiv som bosted de siste årene.
dc.language.isonob
dc.publisherTelemarksforsking
dc.subjectnæringsliv
dc.subjectnæringsanalyser
dc.subjectnæringsutvikling
dc.subjectattraktivitet
dc.subjectinnovasjon
dc.titleNæringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Bjørnefjorden
dc.typeWorking paper
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright Telemarksforsking
dc.subject.nsi212
dc.subject.nsi242


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel