| dc.description.abstract | Kongsbergregionen består av sju kommuner hvorav fire er lokalisert i Buskerud, og tre i Telemark. I denne rapporten har vi i stor grad vist utviklingen separat for Kongsberg/Numedal, som er de fire kommunene i Buskerud, og Øst-Telemark, som er de tre kommunene i Telemark. Utviklingen i disse to regionene som til sammen utgjør Kongsbergregionen, er i de fleste tilfeller svært forskjellig. Befolkningsveksten i Kongsberg/Numedal har vært rask, og veksten har vært sterkere enn veksten på landsbasis de siste to årene. Øst-Telemark har hatt nedgang i befolkningen fram til 2007, og deretter svak vekst. Kongsberg har hatt klart høyest befolkningsvekst av kommunene. Arbeidsplassveksten følger samme mønster. Kongsberg/Numedal har hatt svært sterk vekst, særlig i næringslivet. Øst-Telemark har hatt nedgang, og spesielt i næringslivet. Kongsberg/Numedal er en av regionene med høyest vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2011, mens Øst-Telemark er en av regionene med størst nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler regioners næringsmessige sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på regionenes fordeling av arbeidsplassene på vekst- og nedgangsbransjer, hvor spesialisert næringslivet er på bestemte bransjer og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Kongsberg/Numedal er en sårbar region, faktisk den sjette mest sårbare i landet. Bransjestrukturen er svært spesialisert. Øst- Telemark er middels sårbar. Sårbare regioner har systematisk lavere vekst enn robuste regioner. Kongsberg/ Numedal har likevel hatt sterk vekst, og er en av regionene med sterkest bransjejustert vekst. Av kommunene i Kongsbergregionen er det Rollag og Kongsberg som er spesielt sårbare. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Kongsberg/Numedal gjorde det godt i NæringsNM 2012, som tar utgangspunkt i resultatene i 2011, og ble plassert som nummer 12 av 83 regioner i landet. Øst- Telemark kom på plass nummer 66, og det er en framgang fra 79. plassen året før. Utviklingen i Kongsbergregionen er analysert gjennom Attraktivitetspyramiden, som definerer tre typer attraktivitet som avgjørende for vekst: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøk og attraktivitet som bosted. Den store forskjellen i befolknings- og arbeidsplassvekst mellom Kongsberg/Numedal og Øst-Telemark skyldes at de har hatt diametralt motsatt utvikling i sine basisnæringer. Basisnæringer består av bedrifter i de mest konkurranseutsatte sektorene, som i hovedsak produserer varer og tjenester til et større marked. Kongsberg/Numedal er en av regionene i landet med høyest vekst i basisnæringene, mens Øst-Telemark er en av regionene med høyest nedgang. Besøksnæringene har ikke utviklet seg så forskjellig. Kongsberg/Numedal har hatt en utvikling i besøksnæringene omtrent som resten av landet etter 2002. Øst-Telemark har hatt litt nedgang i besøksnæringene. Når vi også tar i betraktning at besøksnæringene også blir påvirket av befolkningsutviklingen i regionene, og ser på overskudd i besøksnæringene, ser vi at Øst-Telemark har hatt en positiv utvikling de siste årene, mens Kongsberg/Numedal har hatt en negativ trend. Besøksnæringene har imidlertid hatt langt mindre endringer enn basisnæringene, dermed har ikke utviklingen i besøksnæringene fått så stor betydning som utviklingen i basisnæringene. Attraktivitetsbarometeret måler nettoflyttingen i forhold til arbeidsplassveksten, og viser at Kongsberg/ Numedal og Øst-Telemark er omtrent like attraktive som bosted. Begge har en nettoflytting som forventet ut fra arbeidsplassveksten. Dermed er det utviklingen i basisnæringene som har forårsaket den ulike utviklingen i nettoflyttingen og befolkningsveksten. Til slutt i denne rapporten er det laget ulike scenarier for hvilken befolkningsvekst det vil bli i Kongsbergregionen dersom de lykkes med å oppnå høy arbeidsplassvekst og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Tilsvarende er det scenarier for hvilken utvikling det vil bli dersom en mislykkes på de to områdene. Scenariene viser at det både er muligheter for høy vekst i regionen, og i hver enkelt kommune, dersom en lykkes med en næringsutvikling som skaper høy arbeidsplassvekst og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Alle kommunene vil kunne oppå høy befolkningsvekst dersom de lykkes på begge disse frontene, men det er også risiko for befolkningsnedgang i alle kommunene dersom en mislykkes på begge fronter. | |
