| dc.description.abstract | Vi definerer næringsmessig sårbarhet som en kommunes risiko for å få en sterk nedgang i sysselsettingen. Hvordan måler vi slik næringsmessig sårbarhet? Og hva kan vi fortelle om utviklingen i kommuner med sterk grad av sårbarhet? Det er det dette notatet drøfter og gir et forslag til løsning på. En kommunes næringsmessige sårbarhet er i denne rapporten målt ved å kombinere tre indikatorer. Den første har vi kalt hjørnesteinsfaktoren. Steder med en stor andel av sysselsettingen kon-sentrert til ett foretak vil være sårbare for brå endringer i dette foretaket. Nedleggelse, kraftige nedbemanninger eller konkurs i hjørnesteinsbedriften vil få store konsekvenser. Et annet forhold er bransjespesialisering. Kommuner med en høy konsentrasjon av næringslivet i én bransje vil være sårbare for konjunkturelle endringer. Noen kommuner kan ha en sterk bransjespesialisering selv om hjørnesteinsfaktoren er liten. Dette gjelder spesielt kommuner med sterk spesialisering innenfor fiskeri. Det siste forholdet er arbeidsmarkedsintegrasjon. Kommuner som er geografisk isolerte, hvor befolkningen i liten grad pendler ut og inn av kommunen, vil være mer sårbare for brå endringer i sine hjørnesteinsbedrifter eller spesialiserte bransjer. Motsatt vil kommuner med mye pendling være mer robuste fordi brå endringer vil kunne absorberes gjennom økt utpendling eller lavere innpendling. Disse tre faktorene vil samlet avgjøre kommunenes næringsmessige sårbarhet. I slutten av denne rapporten har vi satt sammen disse tre faktorene i en sårbarhetsindeks. Denne viser at Årdal, Sykkylven og Sunndal er de mest sårbare kommunene i Norge i 2011. Hvis vi kontrollerer våre egne teoretiseringer ved å se på den historiske utviklingen i norske kommuner i perioden fra 2000 til 2011, viser sårbarhetsindeksen seg svært treffsikker når det gjelder å identifisere kommuner som har stor risiko for sterk nedgang i sysselsettingen. Av 19 kommuner som hadde et fall i antall arbeidsplasser i næringslivet som tilsvarte mer enn 12 prosent av samlet sysselsetting mellom 2000 og 2011, var 15 av disse i den femtedelen av kommunene som også er identifisert med høyest sårbarhet i 2000, mens fire var i gruppen med nest høyest sårbarhet. Et annet klart trekk i våre analyser, er at kommuner med høy sårbarhet også har systematisk lavere vekst enn robuste kommuner. Dette skyldes antakelig ikke sårbarheten alene, ettersom det er klare geografiske mønstre i kommuners sårbarhet. Sentrale kommuner på Østlandet har liten grad av sårbarhet, mens små og isolerte kommuner i distriktene ofte har høy sårbarhet. | |
