| dc.description.abstract | Kristiansandreginen har vært en av de sterkeste vekstregionene etter 2000. Det er regionens attraktivitet for bedrifter i basisnæringene som har vært den viktigste drivkraften for det. Utviklingen i 2011 er imidlertid svakere enn på lenge, både med hensyn til arbeidsplassvekst og tilflytting. Kristiansandregionen har hatt høy befolkningsvekst de siste årene, og har hatt raskere vekst i befolkningen enn Norge fra 2000 til 2011. Regionen har høyt fødselsoverskudd og har netto innflytting fra andre regioner. I det siste året, 2011, sank imidlertid innvandringen, og nettoinnflyttingen ble lavere. Befolkningsveksten i regionen ble dermed for første gang siden 2000 liggende under landsgjennomsnittet. Arbeidsplassveksten i Kristiansandreginen har også vært langt sterkere enn veksten på landsbasis siden 2000. Det skyldes først og fremst sterk vekst i næringslivet i regionen. Også arbeidsplassveksten i Kristiansandregionen ble lavere enn veksten på landsbasis i 2011. Det er første gang siden 2002. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler regioners næringsmessige sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på regionenes fordeling av arbeidsplassene på vekst- og nedgangsbransjer, hvor spesialisert næringslivet er på bestemte bransjer og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Kristiansandregionen er en robust region. Bransjestrukturen er svært lik bransjestrukturen i Norge, noe som gir større robusthet. Samtidig har Kristiansandregionen en bransjemessig sammensetning av næringslivet som har vært gunstig, ved at det er en forholdvis stor andel i vekstbransjer, og forholdsvis liten andel i nedgangsbransjer. Kristiansandregionens sterke arbeidsplassvekst siden 2000 skyldes imidlertid ikke en gunstig bransjestruktur, det har også vært en høy vekst i Kristiansandregionens næringsliv selv om vi korrigerer for bransjestrukturen. Regionen har også høy arbeidsmarkedsintegrasjonen, særlig mellom kommunene innad i regionen. Det er et forhold som øker robustheten. Robuste regioner har hatt systematisk høyere vekst enn sårbare regioner. Den høye robustheten til Kristiansandregionen er derfor en fordel. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse for året 2011. Kristiansandregionen har stor nyetableringsaktivitet, og er sjette best av de 83 regionene på etableringsindeksen. ?ret før var regionen på andreplass. Andel lønnsomme foretak i næringslivet har vært under middels av regionene for andre år på rad. Det er utypisk for Kristiansandregionen, i alle årene fra 2000 til 2009 var andelen lønnsomme foretak bedre enn middels. Andelen foretak med omsetningsvekst er også litt under middels i 2011. Samlet sett ble Kristiansandregionen nummer 28 av 83 regioner i NæringsNM 2011. Det er godt over middels, men den svakeste plasseringen for Kristiansandregionen siden målingene startet i 2000. 2011 var et godt år for næringslivet i Norge, med framgang både for nyetableringer, vekst og lønnsomhet. Kristiansandregionens næringsliv har også hatt framgang i lønnsomhet og vekst i 2011, og fallet i NæringsNM betyr dermed ikke at næringslivet i regionen gjør det dårligere i 2011 enn i 2010. Tvert i mot gjør næringslivet i Kristiansandregionen det bedre, men framgangen er imidlertid større i mange andre regioner, dermed faller regionen på rangeringen i NæringsNM. Den relative svekkelsen i Kristiansandregionen vi så i 2011 korresponderer med at arbeidsplassveksten og befolkningsveksten i regionen har blitt svekket tilsvarende i forhold til andre regioner i landet. Utviklingen i Kristiansandregionen er analysert gjennom Attraktivitetspyramiden, som definerer tre typer attraktivitet som avgjørende for vekst: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøk og attraktivitet som bosted. Kristiansandregionen er en av få regioner som har hatt sterk vekst i basisnæringene. Veksten var spesielt sterk i årene 2005 til 2008. Etter 2008 har veksten flatet ut, men likevel har regionen fått kraftige vekstimpulser fra arbeidsplassvekst i basisnæringene etter 2000. Veksten i basisnæringene ser også ut til å ha skapt direkte og indirekte ringvirkninger på andre næringer i regionen. Kristiansandregionen har en høy andel av arbeidsplasser i besøksnæringene. Besøksoverskuddet i regionen har økt fra 2000 til 2011. Besøksnæringene fikk imidlertid også en liten nedgang i 2011. Attraktivitetsbarometeret måler nettoflyttingen i forhold til arbeidsplassveksten, og viser at nettoflyttingen til Kristiansandregionen er som forventet ut fra arbeidsplassveksten. Det indikerer at bostedsattraktiviteten i regionen er nøytral. Den sterke veksten i befolkning og arbeidsplasser i Kristiansandregionen er dermed først og fremst skapt av sterk vekst i basisnæringene, og da spesielt industrien. Besøksnæringene har også bidratt, men i mindre omfang. Kristiansandregionen har vært attraktiv for bedrifter og besøk, og middels attraktiv som bosted. Til slutt i denne rapporten er det laget ulike scenarier for hvilken befolkningsvekst det vil bli i Kristiansandregionen dersom de lykkes med å oppnå høy arbeidsplassvekst og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Tilsvarende er det scenarier for hvilken utvikling det vil bli dersom en mislykkes på de to områdene. Scenariene viser at Kristiansandregionen har et godt utgangspunkt for befolkningsvekst gjennom en gunstig aldersfordeling og fruktbarhet, som gir høy naturlig vekst. Regionen er robust i den forstand at befolkningen får vekst de neste 20 årene, selv i det mest pessimistiske scenariet der arbeidsplassveksten blir lav og bostedsattraktiviteten svekkes. Dersom Kristiansandregionen opprettholder den sterke arbeidsplassveksten som har vært de ti siste årene, og samtidig forbedrer bostedsattraktiviteten vil befolkningen kunne vokse til nesten 200 000 personer i 2040. Scenariene viser også at Kristiansandregionen må opprettholde en arbeidsplassvekst som er langt over landsgjennomsnittet for å få den veksten som er framskrevet i SSBs middelframskrivning. Flere av de enkelte kommunene risikerer befolkningsnedgang dersom då både får svak arbeidsplassvekst og svakere bostedsattraktivitet. Kristiansand er en av disse kommunene. Selv om vekstpotensialet i Kristiansand er høyt, er det også en høy risiko knyttet til egen arbeidsplassutvikling fordi kommunen er så stor i forhold til nabokommunene at det er lite å hente på økt utpendling. | |
